Arbeidsliv
IDEAL OG VIRKELIGHET: Idealet er et arbeidsliv som har plass til alle, men ikke alle jobbsøkere har like lett adgang til å bli del av et arbeidsfellesskap.
xavierarnau/iStock
Er døren lav og porten trang?
Idealet er et inkluderende arbeidsliv, men arbeidsgivere kvier seg for å ansette funksjonshemmede, seniorer og jobbsøkere med minoritetsbakgrunn eller psykiske helseproblemer.
Denne artikkelen er en bearbeidet versjon av et innlegg av redaktør Øivind Fjeldstad i Velferd.no på Velferdkonferansen 21, som Velferd.no og Dagens Perspektiv arrangerer torsdag og fredag denne uka. Under tittelen Gjør døren høy, gjør porten vid setter konferansen søkelys på utenforskap, arbeid og inkludering etter koronapandemien.
For tyve år siden, 3. oktober 2001, undertegnet representanter for regjeringen og partene i arbeidslivet den første intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Den skulle få ned sykefraværet, få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet og å få seniorer til å stå lenger i jobb..
IA-avtalen har vært fornyet flere ganger og har vært fulgt opp med en rekke tiltak for å realisere målene. Og i 2018 lanserte Solberg-regjeringen en ny satsing for et mer romslig arbeidsliv: inkluderingsdugnaden. Dens hovedmål å inkludere flere med funksjonsnedsettelser og hull i CV-en, og statlige etater har fått beskjed om å gå foran.
