Seks av ti kommer i jobb etter Nav-tiltak

De fleste deltakerne på arbeidsmarkedstiltak gjennom Nav kommer i varig jobb etter å ha vært på tiltak. Men lavt utdannede og innvandrere fra land utenfor EØS har større problemer enn andre med å komme i arbeid, viser en analyse fra Nav.

Analysen ser på hvordan det har gått med 24.000 arbeidssøkere fra de deltok i arbeidsmarkedstiltak i 2014 og fem år fram i tid. Utvalget er begrenset til personer som var i alderen 18–56 år da de startet i et tiltak.

Mange tiltaksdeltakere kom relativt raskt i heltidsjobb, andre fikk deltidsjobb, mens noen brukte lengre tid på å komme i heltidsjobb, viser analysen.

– Varig gevinst

Et år etter at de startet på tiltak var 20 prosent i heltidsjobb. Fem år etter var tallet steget til 38 prosent. I tillegg var 20 prosent i deltidsstillinger.

– At de som kommer i jobb, blir i jobb, tilsier at det å komme inn i arbeidslivet gir en varig gevinst, både for den det gjelder og for samfunnet. Ut fra denne analysen kan vi ikke si om tiltaksdeltakelsen har gjort at flere har fått jobb, men resultatene underbygger at det er viktig at de som har behov for bistand fra Nav får god støtte til å komme i jobb, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav.

Samtidig har en betydelig andel hatt svak tilknytning til arbeidslivet etter at de deltok på tiltak. De fleste av disse har blitt registrert med nedsatt arbeidsevne, men det er også noen som har hatt lengre perioder med arbeidsledighet og deltakelse på tiltak.

Fire av ti i heltidsjobb etter fem år

Dette var status for tiltaksdeltakere etter fem år:

• 38 prosent jobbet heltid
• 20 prosent jobbet deltid
• 19 prosent var registrert med nedsatt arbeidsevne
• 7 prosent var helt ledige
• 2 prosent deltok i tiltak
• 13 prosent hadde status «annet».

Kategorien «annet» omfatter personer som i kortere eller lengre tid ikke er å finne i Navs registre, heller ikke med et arbeidsforhold, etter at de deltok i tiltak. Disse kan for eksempel være forsørget av andre, i utdanning eller selvstendig næringsdrivende.

Overgangen til heltidsjobb er størst for menn, for personer i alderen 25–29 år, for personer som er født i Øst-Europa innenfor EU, for dem som har høyere utdanning og for dem som har dagpengerettigheter.

Overgang til deltidsjobb er langt vanligere for kvinner enn for menn. Dette er også den vanligste løpebanen for personer født i Øst-Europa utenfor EU og for innvandrere fra Afrika og Latin-Amerika.

Analysen viser at overgangen til jobb samlet sett er størst for personer fra EU-land i Øst-Europa, for en stor del arbeidsinnvandrere, med en overgang til jobb på i alt 75 prosent. Dette er betydelig høyere enn for norskfødte, som ligger på gjennomsnittet (59 prosent).

I motsatt ende ligger personer fra Afrika, med en overgang til jobb på 49 prosent. Også innvandrere fra Latin-Amerika og Asia har en lavere overgang til jobb enn gjennomsnittet.

Flest i jobb med lønnstilskudd

Tidligere studier har vist at lønnstilskudd er det tiltaket som har best effekt på å få folk ut i jobb. Den nye analysen fra Nav bekrefter dette. Den viser at andelen som raskt kom i heltidsjobb, var klart høyest blant dem som hadde lønnstilskudd som første tiltak.

Lønnstilskudd betyr at Nav dekker deler av lønnen. En forklaring på de gode resultatene for dette tiltaket kan være at det brukes for personer som står nærmere arbeidslivet enn mange som går på andre tiltak.

Personer med arbeidspraksis, opplæringstiltak eller oppfølgingstiltak kom ikke like ofte i jobb som dem med lønnstilskudd, men også blant disse var det mange som kom i varig jobb.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Innelåsningseffekter

Forskning viser at deltakelse på opplæringstiltak gir gode resultater når det gjelder sysselsetting og inntekt, også for mer vanskeligstilte grupper som sosialhjelpsmottakere. Store innelåsningseffekter demper imidlertid den samlede effekten av å delta på opplæringstiltak.

Norske studier studiene tyder også på at å delta på arbeidspraksis har både svake sysselsettingseffekter og betydelige innelåsningseffekter, påpekes det i den nye analysen fra Nav.

Innelåsningseffekter innebærer at overgangen til arbeid kan bli redusert mens tiltaket pågår.

Rekkefølgen på tiltak er viktig

Mange jobbsøkere går på flere tiltak, og rekkefølgen på tiltakene har betydning for overgangen til arbeid.

Lønnstilskudd i kombinasjon med et annet tiltak kom best ut, uavhengig av hva det ble kombinert med. Personer som fikk opplærings- eller oppfølgingstiltak etterfulgt av arbeidspraksis kom i større grad i arbeid enn når rekkefølgen var motsatt.

– Resultatene tyder på at hvilket eller hvilke tiltak som tilbys den enkelte kan ha betydning for hvor fort personen kommer ut i arbeid, sier Yngvar Åsholt.

I kjeder av tiltak er det vanlig å skille mellom tiltaksstrategier som tar utgangspunkt i kvalifisering først og deretter utplassering («train-then-place») og strategier som legger vekt på rask utplassering i arbeidslivet og deretter kvalifisering («place-then-train»).

Et eksempel på det første kan være opplæringstiltak fulgt av lønnstilskudd, og et eksempel på det andre kan være arbeidspraksis fulgt av opplæringstiltak.

Generelt ser «train-then-place» ut til å ha mer positive resultater for ordinære arbeidssøkere enn «place-then-train», spesielt for innvandrere, Ifølge Navs analyse.

Tre prioriterte grupper

Hver måned deltar om lag 16.000 arbeidssøkere i tiltak. Omfanget av tiltak er styrt av bevilgninger fra Stortinget og øker gjerne i nedgangstider. I statsbudsjettet for 2021 er bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak økt betydelig som følge av koronapandemien.

Tre grupper arbeidssøkere skal prioriteres ved tildeling av tiltaksplasser: Det gjelder unge under 30 år, langtidsledige og innvandrere fra land utenfor EØS-området.

Personer under 30 år utgjør nesten halvparten tiltaksdeltakerne i Navs studie, mens 30 prosent er innvandrere fra land utenfor EØS-området. 40 prosent var langtidsledige da de begynte på tiltak i 2014.

Til sammen tilhører 86 prosent av tiltaksdeltakerne en eller flere av disse tre prioriterte gruppene.

Utfordringer for innvandrere

Innvandrere fra land utenfor EØS-området sliter mer enn andre med å få fotfeste i arbeidslivet etter på ha deltatt på arbeidsmarkedstiltak.

Mange av innvandrerne fra utenfor EØS-området har kommet hit som flyktninger, påpekes det i analysen fra Nav. Flyktninger kommer ofte fra land uten godt utbygde utdanningssystemer og har derfor lav eller lite relevant kompetanse når de kommer hit, i tillegg til liten kjennskap til norsk språk og samfunn.

«Det er derfor spesielt utfordrende å gi denne gruppen god nok oppfølging», heter det i analysen. Den konstaterer at oppfølging og tiltak som denne gruppen får fra Nav, kanskje ikke har vært treffsikre nok.

Mange av de yngste har nedsatt arbeidsevne

Tiltaksdeltakere under 30 år skilte seg lite ut fra andre tiltaksdeltakere i perioden som er undersøkt, men de yngste på 18–19 år kom sjeldnere i heltidsjobb. De yngste er overrepresentert blant dem som blir registrert med nedsatt arbeidsevne.

«Det er mulig den høyere andelen som blir registrert med nedsatt arbeidsevne blant 18–19-åringene er et tegn på at Nav i mange tilfeller ser behov for å gi disse en mer omfattende oppfølging enn det som gis til ordinære arbeidssøkere», heter det i analysen.

Overrepresentasjonen av unge i denne gruppen ses også i sammenheng med at det er vanskelig å få arbeid uten fullført videregående skole. Psykisk helse kan også ha betydning.

En av fem i den yngste gruppen forsvant fra Nav-systemet og kom heller ikke i jobb. Det kan ha sammenheng med at en del fortsetter i utdanning uten støtte eller tiltak fra Nav. En del av denne gruppe står trolig helt utenfor og deltar verken i utdanning, tiltak eller arbeid, ifølge analysen fra Nav.

Det er spesielt alvorlig om man ikke lykkes med å få de unge ut i arbeid, understrekes det i analysen:

«Det er viktig å påpeke at denne aldersgruppen har hele sin yrkeskarriere foran seg. Hvis de aldri kommer i arbeid vil det derfor være langt mer alvorlig både for den enkelte og samfunnet, enn når en eldre arbeidstaker trår ut av arbeidslivet.»