Arbeidsliv

Parat-lederen viser til at pandemien allerede har ført til endringer i arbeidslivet og hvordan mange arbeidsoppgaver har endret karakter.

– For lite satsing på sikring av arbeidsplasser etter pandemien

Flere organisasjoner er skuffet over at regjeringen ikke leverer mer innenfor etter- og videreutdanning og kutter arbeidsmarkedstiltak som rammer langtidsledige.

Publisert Sist oppdatert

Nito skriver i en pressemelding at de er skuffet over at regjeringen ikke leverer mer innenfor etter- og videreutdanning. De mener kompetanseheving er nøkkelen til gjenoppbygging etter pandemien, sikring av arbeidsplasser og verdiskaping.

– Alle snakker varmt om dette, uten at det gjenspeiles i konkret politikk og konkrete bevilgninger. Det er eksempelvis fortsatt uklart hvordan utgiftsbyrden for kompetanseheving fordeles mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og staten, sier Nito-president Trond Markussen.

Beholde og skape arbeidsplasser

Nito mener kontinuerlig kompetanseheving er helt avgjørende for å beholde arbeidsplasser og skape nye.

Regjeringens videreføring av bransjeprogrammene synes de er bra, men de mener det bør legges inn mer forutsigbarhet, gjennom langsiktige bevilgninger.

– Vi skal ikke male fanden på veggen, det er mye bra i budsjettet. Men jeg blir utålmodig når vi alle vet hvor stor betydning kontinuerlig kompetanseheving har for den enkeltes muligheter i arbeidslivet, for innovasjon og for å bevare og skape arbeidsplasser. Vi ønsker oss mer helthetlig og langsiktig poltikk for læring hele livet, sier Markussen.

Nito har store forventninger til den nye regjeringen på dette området. Det unike med bransjeprogrammet er at det utvikles i samarbeid mellom partene i arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene. Det gir en god match mellom tilbud og behov.

Regjeringen legger inn omtrent 40 millioner til et nytt distriktsprogram for kompetanseutvikling, og en søknadsbasert ordning for studiesentre.

– Dette kan være en start på det Nito kaller regionale kompetansefond, men vi mener 40 millioner er for lite for å dekke behovet for kompetanseutvikling i regionene. Det reelle behovet er minst tre ganger så stort.

Etterlyser tiltak for langtidsledige

Regjeringen foreslår at arbeidsmarkedstiltakene reduseres med 580 millioner kroner i 2022. Parat-leder, Unn Kristin Olsen, sier kutt i arbeidsmarkedstiltak rammer langtidsledige, personer med psykiske helseutfordringer og elever som har mistet skolegang.

Olsen ser den positive utviklingen for arbeidsmarkedet generelt, men er bekymret når nivået på langtidsledige er så høyt som nå.

– Vi må få langt flere i arbeid og unngå at langtidsledige forblir ledige og faller ut av arbeidslivet. Her har vi forventninger til at den nye regjeringen gjør endringer i budsjettet, slik at denne gruppen blir ivaretatt, sier Parat-lederen.

Hun er samtidig glad for at regjeringen i budsjettet satser på at ungdom fullfører videregående skole, noe som også øker sannsynligheten for deltagelse i arbeidslivet.

– Dette er et område jeg sterkt oppfordrer ny regjering til å følge opp videre, sier Olsen.

Mer penger til kompetanse

Parat-lederen viser til at pandemien allerede har ført til endringer i arbeidslivet og hvordan mange arbeidsoppgaver har endret karakter.

– Vi trenger et kompetanseløft for at arbeidstakere- og bedrifter bedre skal være i stand til å møte nasjonal- og internasjonal konkurranse i årene fremover.

– Pandemien har gitt mange et digitalt løft, men her er det fortsatt mye ugjort. Vi må bidra til å utvikle arbeidstakernes kompetanse gjennom hele livet, sier Olsen.

Bort med ostehøvelkutt

Hun er også kritisk til regjeringens forslag om å videreføre fagforeningsfradraget på fjorårets nivå.

– Fagforeningsfradraget har ikke vært justert siden 2013, noe som har ført til en betydelig reduksjon i verdien på fradraget. Skal vi klare å øke organisasjonsgraden, må et av tiltakene til ny regjering være å øke dette fradraget, sier Olsen.

Parat-lederen er glad for at det bevilges mer penger til flere statlige ansvarsområder, men ser at økningen ofte blir borte når regjeringen viderefører avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE).

– Regjeringen bevilger ekstramidler med den ene hånden og kutter i de samme budsjettene med den andre hånden. Etter vårt syn hindrer kuttene effektivisering og utvikling i det offentlige, så lenge det kuttes før effektiviseringen gir resultater. Effektiviseringsgevinster i budsjettene må først hentes ut når arbeidet er gjennomført og gevinsten er reell, sier Olsen.

Powered by Labrador CMS