– IA-avtalen ser ut til å ha hatt en positiv effekt

Å få ned sykefraværet har vært et av hovedmålene i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), siden den første IA-avtalen ble undertegnet i 2001.

Avtalen har blitt fornyet flere ganger, og dagens IA-avtale løper fra januar 2019 til utgangen av 2022.

Forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, arbeider nå med å se på hvilken effekt IA-avtalen har hatt på å få ned sykefraværet. Et av funnene er at resultatene har variert fra bransje til bransje.

Ulikt resultat

Et mål på om avtalen fungerer kan være om en virksomhet får ned sykefraværet sitt etter å ha signert en IA-avtale og blitt en IA-virksomhet, påpeker STAMI.

I en fersk studie har STAMI-forsker Therese Hanvold undersøkt effekten av den gamle IA-avtalen på langtidssykefraværet blant virksomheter i Norge. Det har hun gjort ved å studere forskjeller i sykefravær fra år 2000, før den første IA-avtalen kom, til 2005, da avtalen hadde vart noen år.

Studien viser at det var store forskjeller mellom bransjer når det gjaldt i hvilken grad IA-avtalen var et effektivt virkemiddel i sykefraværsarbeidet. IA-avtalen så også ut til å ha ulik effekt på virksomheter av ulik størrelse.

– For eksempel viste studien at IA-avtalen hadde en positiv effekt for store virksomheter innen helse- og omsorgssektoren, mens virksomheter som signerte IA-avtalen innenfor bygg og anlegg, ikke så noen effekt på langtidssykefraværet, forteller Hanvold i en omtale av studien på STAMIs nettsider.

Forskeren understreker at studien baserer seg på data og evaluering av den gamle IA-avtalen, men hun mener resultatene peker på hvor viktig det er å tilpasse det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet til hver enkelt bransje og næring.

Stort forskningsprosjekt

STAMI er i gang med et større forskningsprosjekt som skal undersøke effekten av IA-avtalen. Prosjektet ledes av avdelingsoverlege Ingrid Sivesind Mehlum ved STAMI, og hun har med seg et team av nasjonale og internasjonale eksperter.

Også tidligere har man undersøkt effekten av IA-avtalen, men tidligere studier har hatt metodiske svakheter, ifølge Mehlum.

– Vi ser svakheter ved metodene i flere av de tidligere studiene som har prøvd å finne ut om IA virker eller ikke. Man har for eksempel sammenlignet bedrifter med og uten IA-avtale uten å ta tilstrekkelig hensyn til ulikheter som kjønn, alder, bransje og størrelse på bedriftene, sier hun.

Ifølge STAMI vil nye og tilpassede metoder i deres prosjekt gjøre at forskerne i mye større grad kan uttale seg om årsakssammenhenger. Det gjelder for eksempel hva IA-avtalen har å si for videre arbeidsdeltakelse og bruk av trygdeytelser.

– For oss forskere er jo kunnskap om årsakssammenhenger alltid det ultimate målet, sier Mehlum i omtalen av prosjektet på STAMIs nettsider.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Med og uten IA-avtale

IA-talen har blitt fornyet flere ganger, og da avtalen sist ble fornyet i for perioden 2019-2022, ble den gjort til en mer rendyrket sykefraværsavtale enn før. Delmålene om å få flere funksjonshemmede i arbeid og å få seniorer til å stå lenger i jobb, er nå tatt ut av avtalen.

Nytt med den nye avtalen er også at alle virksomheter har tilgang til IA-virkemidler. Tidligere har slike virkemidler vært forbeholdt private og offentlige virksomheter som har signert avtale om å bli IA-virksomhet.

Forskerne ved STAMIs prosjekt bruker data fra før 2018, da det fortsatt var et skille i IA-avtalen mellom virksomheter med og uten avtale.

– Hvis vi skal kunne si noe om effekten av IA, må vi sammenligne bedrifter som har IA-avtale med de som ikke har det, påpeker Mehlum.

To kohorter

Prosjektet er basert på to store grupper, innen forskning kalt kohorter. Den ene kohorten består av 626.928 personer født i Norge i perioden 1967-1976. Den andre kohorten inkluderer i underkant av fire millioner personer bosatt i Norge mellom 2000 og 2010.

Forskerne henter også data fra en rekke nasjonale registre. Fra Nav hentes blant annet data som forteller om og eventuelt når virksomheter har inngått IA-avtale og virksomhetenes bruk av IA-virkemidler.

Dataene sammenlignes på individnivå, det vil si at forskerne ser på mennesker som jobber i IA-bedrifter versus dem som jobber i ikke-IA-bedrifter.

I en av studiene ser forskerne på hvordan det går med mennesker som har vært i et sykefravær og som kommer tilbake til arbeid – og som ikke hadde sykefravær året før.

– Vi følger de som er i denne situasjonen i 500 dager og ser på hvordan de fordeler seg etter at de kommer tilbake til arbeid, om de blir værende i arbeid eller går ut i fulltidssykefravær eller gradert sykefravær, eller til arbeidsløshet eller utdanning. Vi undersøker også om det er forskjeller mellom kvinner og menn og er spesielt interessert i muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser, som ligger bak store deler av sykefraværet, forklarer Mehlum.

Ser ut til å ha positiv effekt

IA-prosjektet skal vare til 2023. Men allerede nå har prosjektgruppa begynt å se konturene av noen ganske interessante resultater, forteller STAMI.

Et funn er at blant dem som jobber i virksomheter med IA-avtale, er det en større andel som blir værende i arbeid etter et sykefravær enn blant personer i virksomheter uten IA-avtale.

I tillegg er tallene på fullt sykefravær lavere og gradert sykefravær høyere i virksomheter med IA-avtale.

– Det ser dermed ut til at ansatte i IA-virksomheter i større grad benytter gradert sykmelding framfor full sykmelding, sammenlignet med ansatte i virksomheter uten IA-avtale, sier Mehlum.

Forskerne finner også lavere tall på uførhet når personene følges opp i 500 dager.

– Dette er foreløpige resultater, som kan tyde på at den forrige IA-avtalen hadde en positiv effekt. Men jeg understreker at det er for tidlig å konkludere helt ennå. Det må flere undersøkelser til, sier Mehlum.

STAMI-forskeren mener forskningsprosjektet kan ha betydning for framtidig IA-samarbeid.

– Vi skal finne ut om IA-avtalen har effekt, hvilke tiltak som har effekt og hvilke grupper de har effekt for. Mer kunnskap om det vil helt klart bidra til å gjøre tiltakene mer treffsikre i fremtiden. Det trenger den norske velferdsstaten, sier Ingrid Sivesind Mehlum i omtalen av forskningen på STAMIs nettsider.