Kommunale ledere har økt lønnsforspranget hvert år siden 2005

KS tariffområde sysselsetter i underkant av 447.000 arbeidstakere. Årslønnsveksten i KS-området fra 2019 til 2020 var 1,7 prosent.

Men det er ikke sykepleiere, lærere eller renholdere som har stukket av med pengene. Det er det ledere og akademikere som har gjort, ifølge KS selv.

I Teknisk beregningsutvalgs rapport for kommunesektoren, lagt ut på KS egne nettsider, går det frem at ansatte i kommunal sektor kan grovt deles inn i tre kategorier: ledere, akademikere og andre arbeidstakere.

• Fagforbundet | – Det er et gult lys som blinker nå

• KS | Tøff kamp om ledere

I tariffavtalen på KS-området kalles disse gruppene kapittel 3.4 (ledere), kapittel 5 (akademikere som for eksempel leger, advokater og ingeniører) og kapittel 4 (de fleste andre).

Den siste gruppen er også den største hvor 88 prosent av de ansatte hører inn. Denne deles gjerne inn i to undergrupper. Gruppe 1 består av arbeidstakere i stilling uten krav til utdanning og fagarbeidere. Assistenter og hjelpepleiere dukker opp her. Gruppe 2 består at arbeidstakere med universitets- eller høgskoleutdanning. Her befinner lærere, barnehagelærere og fysioterapeuter seg.

Mens lønnsveksten for de fleste i KS-området landet på 1,7 prosent i fjor, fikk kommunale akademikere 2,2 prosent og ledere 1,9.

Ser man over tid, blir forskjellene betydelige. Helt siden 2005 har lønnsveksten for ledere og akademikere vært høyere enn for kapittel 4-gruppen i hvert eneste år.

Mens en vanlig arbeidstaker i kommunene i snitt har fått en årlig lønnsvekst på 3,6 prosent siden 2005, har akademikere fått 4,3 og ledere 4,2 prosent.

Dette er ikke en dårlig lønnsvekst for noen av gruppene. Samlet for de siste fem årene er lønnsveksten høyere i KS-området enn for NHO-bedrifter i industrien.

Men det fører til betydelige forskjeller innad i KS-området. For ledere og akademikere har den samlende lønnsveksten de siste fem årene vært henholdsvis 3 og 2,8 prosentpoeng høyere enn for NHO-bedriftene i industrien.

Ikke strukturelle årsaker

KS opplyser at det har vært en trend i mange år at stadig flere av de ansatte i den såkalte kapittel 4-gruppen har høyere utdannelse, mens en stadig synkende andel av de ansatte er i stilling uten krav til utdannelse. Dette har bidratt til lønnsveksten for gruppen.

Økt andel leger har trukket opp lønnsveksten for akademiker-gruppen. Likevel er det ikke slike strukturelle endringer som forklarer brorparten av de økte forskjellene.

Analyserer KS har gjort, viser at endringer i sammensetningen av de ansatte i kapittel 4 og i kapittel 5 ikke forklarer forskjellen i lønnsvekst mellom kapitlene.

KS egen konklusjon er oppsiktsvekkende: Forskjellen forklares «utelukkende» av høyere lønnstillegg for ledere og akademikere enn for de andre.

I kommunene jobber det 52.795 med stillingen assistent. Disse har i gjennomsnitt 416.700 kroner i årslønn og denne gruppen hadde en lønnsvekst på 0,5 prosent i fjor. Ser man på lønnsveksten for en faktisk person som stod i stillingen fra desember 2019 til desember 2020 (identisk ansatt), var lønnsveksten 1,7 prosent.

Dårligst uttelling i fjor var det adjunktene med tilleggsutdanning som fikk, med bare 0,8 prosent lønnsvekst.

Da gikk det betydelig bedre for lederne. Øverste administrative leder i kommunen, kommunedirektøren, hadde i fjor 1.147.300 kroner i årslønn og fikk 2,6 prosent mer i posen.

På slutten av året var det 257 mannlige kommunedirektører og 100 kvinnelige. Men gjennomsnittslønnen til kvinnene var høyest med 1.172.600 mot 1.137.500.