Sverige gjeninnfører karensdagen

Noe av det første den svenske regjeringen gjorde da den innførte tiltak mot spredning av koronasmitte i mars i fjor, var å fjerne karensdagen. Dermed fikk arbeidstakere penger også den første dagen de var borte fra jobb på grunn av sykdom.

Men nå er det slutt.

I likhet med Norge er Sverige på vei tilbake til en normaltilstand etter koronapandemien, og 1. oktober ble flere svenske koronaordninger avviklet. Det innebærer blant annet strengere regler for legeattest ved sykefravær og at karensdagen er gjeninnført.

Fagbevegelsen i Sverige er bekymret og frykter at konsekvensen blir økt koronasmitte fordi syke vil gå på jobb for ikke å tape penger. Bekymringen er spesielt knyttet til fare for smitte i eldreomsorgen.

Omstridt ordning

Sverige har en dårligere sykelønnsordning enn Norge og har lenge hatt en karensdag. Det vil si at arbeidstakerne selv må ta regningen den første sykedagen. Da får de null kroner utbetalt.

I 2019 ble karensdagen erstattet med et karensavdrag. For lønnsmottakere med regelmessig arbeidstid fem dager i uka innebærer dette det samme som karensdagen: De blir trukket for en femdel av gjennomsnittlig ukelønn når de blir syke.

Kritikere av karensdagen har påpekt at den fører til arbeidstakere går på jobb selv om de er syke. En av kritikerne er Sintef-forsker Solveig Osborg Ose, som skrev dette om karensdagens bivirkninger på Velferd.no for tre år siden:

«I omsorgssektoren vil for eksempel mange velge å gå på jobb selv om de er syke, fordi de ikke har råd til å ta inntektstapet karensdager medfører. Dette vil i neste runde føre til at pasienter og brukere blir smittet, og dermed høyere kostnader for kommuner, helsetjenester og samfunnet.»

Andre har advart om at karensdagen rammer sosialt skjevt: Som lederskribent David Eklind Kloo i den svenske avisen Dagens Arena påpekte rett før den svenske regjeringen varslet at ordningen ville bli suspendert i fjor.

«Karensdagen – nå omgjort til karensavdrag – har siden den ble innført drevet syke lavinntektsmottakere på jobb. Til forskjell fra mange med høyere lønner, kan de sjelden utføre jobben hjemmefra, og med små marginer har man ikke råd til å unnvære en dagslønn om det ikke er absolutt nødvendig».

Les også: Svenske tilstander: Karens og korona

Midlertidig stans

Slike argumenter gjorde lite inntrykk på svenske myndigheter inntil koronapandemien rammet landet. Da fant også politikere i Sverige ut at det var en dårlig idé med ordninger som fører til at syke mennesker går på jobb.

13. mars i fjor gikk den svenske regjeringen ut og varslet at den midlertidig ville suspendere karensdagen med øyeblikkelig virkning.

– For å minske risikoen for smittespredning er det viktig at den som er syk ikke går på jobb. I den situasjonen vi nå befinner oss i, er det rimelig at staten tar det økonomiske ansvaret for den første dagen av sykdom for å hjelpe den enkelte, forklarte sosialforsikringsminister Ardalan Shekarabi.

– Syke mennesker skal holde seg hjemme og ikke av økonomiske grunner gå på jobb, fastslo finansminister Magdalena Andersson, ifølge den svenske avisen Aftonbladet.

Teknisk sett ble karensdagen – eller karensavdraget – opprettholdt, men regjeringen innførte en kompensasjonsordning som ga erstatning for tapet karensdagen innebar.

Kompensasjonsordningen ble opprinnelig innført med varighet til 31. mai i fjor, men er senere forlenget til å gjelde ut september i år.

Ulike argumenter

Da Velferd.no omtalte skrotingen av karensdagen i Sverige i mars i fjor, skrev vi blant annet følgende:

«Spørsmålet er hva som skjer når spredningen av koronaviruset er brakt under kontroll. Vil den svenske regjeringen da gå tilbake til en ordning som den nå selv erkjenner at får syke mennesker til å gå på jobb?

Nå vet vi altså svaret på dette spørsmålet. Argumentet om at karensdagen får syke til å gå på jobb veier ikke lenger like tungt som argumentet om at karensdagen bidrar til å få ned sykefraværet.

Les også: Verdighet i velferdsordningene

– Väldigt olyckligt

Leder Thomas Baudin i fagforbundet Kommunal karakteriserer beslutningen om at arbeidstakere igjen må ta regningen for første arbeidsdag som «väldigt olyckligt».

– Politikken har jo erkjent skyggesidene med dette karensavdraget, nemlig at mennesker går syke på jobb. Det gjør man fordi man må få økonomien til å gå i hop. Både til husleie og til mat på bordet. Jeg hadde definitivt ikke forventet at man skulle ta bort det for alle. Ikke minst koronakommisjonen har vist hvor farlig det er å få inn smitte i eldreomsorgen, sier Baudin til avisen Arbetet.

Kommunal har en halv million medlemmer og organiserer arbeidstakere i både offentlig og privat sektor, deriblant mange i helsesektoren. Baudin poengterer at pandemien ikke er over for Kommunals medlemmer.

– Vi ser at smitten innen nettopp eldreboliger fortsatt er ganske markant. At man i den situasjonen tar bort kompensasjonen for hjelpepleiere og pleieassistenter som jobber i eldreomsorgen, sender signaler om at det ikke er like viktig lenger hvorvidt du går nå jo nå du kjenner deg litt dårlig. Det er dårlig for medlemmene, men det er framfor alt dårlig for de eldre, sier han.