Tøff kamp om ledere

Ledere og akademikere har hatt høyere lønnsvekst enn de på kommunegølvet hvert år siden 2005.

– Kampen om ledere er stor, det er like mye en kamp mellom privat og offentlig sektor. Dessuten har sammenslåing av kommuner, der ledere tjente ulikt, ført til at mange kommuner har vært nødt til å harmonisere lønnen, sier områdedirektør arbeidsliv Tor Arne Gangsø i KS.

Han blir ikke overrasket om dette blir et moment som blir brukt av partene inn i et forhandlingsløp.

– Det må vi bare forholde oss til. Vi har et lønnssystem som er dynamisk slik at kommunene lokalt har et handlingsrom. Det lokale handlingsrommet har kommunene brukt på Det meste av det lokale potten brukte kommunene på grupper det er stor konkurranse om. De lokale utfordringene preger lønnsdannelsen lokalt, sier han.

Han minner om at en kommune som står uten ledere, er nødt til å erkjenne at den står i en konkurransesituasjon med øvrig næringsliv.

Det andre momentet som var spesielt i 2020 er sammenslåing av kommuner, som har ført til en lokal glidning.

– Frontfagstenkningen har tjentgagna norsk økonomi i mange tiår. Det er viktig for oss å forholde oss til frontfaget også i dette oppgjøret. Ser vi på lønnsutviklingen over en femårsperiode, som frontfaget egentlig handler om, ligger kommunal sektor nesten 1 prosentpoeng over lønnsutviklingen i industrien. Oppgjørene i kommunal sektor har kommet bedre ut i alle år med unntak for 2020. Vi er i den situasjonen at vi har relativt mye penger til dette oppgjøret, siden vi fikk et oppgjør i 2020 som vi gjorde. Vi har glidning og overheng på bare 0,6 prosent. Dermed har vi betydelig mer penger å rutte med enn i LO/YS/NHO-oppgjøret. Så kronetilleggene i kommunal sektor vil bli betydelig høyere enn i industrien, til tross for at vi holder oss innenfor ei ramme på 2,7 prosent.