Digital kompetanse

IKT-Norge mener at det trengs minimum 1.250 nye utdanningsplasser innen IKT fra høsten 2023 av. Foto: Laurence Dutton, iStock Photos

IKT-Norge

3.000 ubesatte IKT-stillinger roper etter budsjettgrep

Publisert: 28. juli 2022 kl 08.52
Oppdatert: 10. august 2022 kl 14.33

­Med tildelingen av studieplassene denne uken er problemstillingen igjen blitt aktualisert. Norge mangler sårt kompetanse innen IKT, digitalisering og teknologifag.

IKT Norge ber derfor om minimum 1.000 nye IKT-studieplasser og 250 plasser på fagskoler innen IKT-fag og digitalisering - fra høsten 2023 av.

Studentkrav

Også studentorganisasjonene har lenge tatt de ordet for flere studieplasser og pekt på næringslivets behov. Én av dem, Tekna-student, mener at antallet studieplasser innen både informasjonsteknologi (IKT) og teknologifagene er fortsatt altfor lavt.

– Tallene fra Samordna opptak viser at det fortsatt er alt for mange søkere per studieplass, mener studentleder Marcus Steen Nitschke. Tekna organiserer 15.000 teknologi- og realfagstudenter.

–  I en årrekke har næringslivet skreket etter mer IKT-kompetanse. Mange unge viser nå at de vil ta ansvar for digitaliseringen framover. Da er det viktig at kvalifiserte søkere ikke blir møtt med stengte dører ved lærerstedene til høsten, legger han til.

– Utdanningskapasiteten må derfor opp raskt, dersom vi skal klare å sikre oss nødvendig kompetanse for fremtiden, sier Steen Nitschke.

Annonse

Utdanning og cybersikkerhet

I sommer ba IKT-Norge regjeringen om å slå et ekstra slag for digitalisering i neste års statsbudsjett som legges fram i midten av oktober:

  • flere IKT-studieplasser
  • økt satsing på cybersikkerhet
  • full bredbåndsutbygging
  • økt bruk av kunstig intelligens som motor i det grønne industriløftet.

IKT-Norge er en uavhengig interesseorganisasjon. Medlemsbedriftene er store og små fra ulike næringer over hele landet, med felles ståsted i teknologi og digitale løsninger.

Får ikke tak i fagfolk

For tiden finnes det mer enn 3.000 ubesatte IKT-stillinger. Nesten halvparten av norske bedrifter har problemer med å få fatt i IKT-spesialister, og det er behov for 40.000 flere sysselsatte med IKT-utdanning i 2030.

Derfor må det både etableres flere studie- og fagskoleplasser, mener IKT-Norge. Og det må gjøres enklere å rekruttere utenlandsk arbeidskraft fra land og områder utenfor EØS. 

Annonse

Når det gjelder cybersikkerhet, peker organisasjonen på Russlands invasjon av Ukraina som har ført til et økt trusselbilde mot Norge.

«Ikke minst har det digitale og hybride trusselbildet økt markant. Det må selvfølgelig også reflekteres i statsbudsjettet for 2023», mener IKT-Norge.

IKT-Norges 10-punkt-liste

Her er interesseorganisasjonens «ønskeliste» til regjeringen:

  1. Minimum 1.000 nye-IKT studieplasser, inkludert plasser rettet inn mot cybersikkerhet og kunstig intelligens. De bør allerede etableres fra høsten 2023 av. Dessuten minst 250 plasser på fagskoler knyttet til IKT-fag og digitalisering fra samme tidspunkt. 
  2. Bevilgningene til bredbåndsutbygging økes til minimum 1 milliard kroner. 
  3. Bevilgningene til digital sikkerhet, den såkalte «Ukraina-pakken», videreføres minimum på samme nivå i 2023 som i år. Kommunal sektors kapasitet til å håndtere uønskede IKT-hendelser styrkes med ytterligere 50 millioner kroner.
  4. Det etableres en «AI-plattform» etter modell og omfang av «Grønn plattform» hvor det i en periode på tre år settes av midler over statsbudsjettet til en konkret satsing på kunstig intelligens. De beste prosjektene, som bidrar til at det grønne industriløftet kan realiseres, bør støttes økonomisk. 
  5. Enkelte skatteendringer, som bidrar til økt digitalisering og omstilling, og som tetter kompetansegapet.
  6. Tilskuddsordningen for innkjøp av digitale læremidler under «den teknologiske skolesekken» dobles til 100 millioner kroner i 2023 slik at langt flere elever kan få flere og bedre digitale læremidler. 
  7. Strategien «Digital hele livet» må følges opp i statsbudsjettet for 2023, og bevilgningene må økes. Små midler, 2 til 3 millioner ekstra, kan gi stor effekt, mener IKT-Norge. 
  8. Det stimuleres til deling av offentlige data - ved å videreføre tilskuddet til Datafabrikken under Digitaliseringsdirektoratet på minimum 2022-nivå, tilsvarende 20 millioner kroner. 
  9. Bevilgningene til eksportfremmende tiltak økes med 10 millioner kroner og øremerkes en satsing som skal koble norske selskaper på markedsmuligheter innen digitale tjenester. 
  10. Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter styrkes med 25 millioner kroner. Også kommunesektoren bør omfattes av den ordningen.
Annonse

Finn ledige stillinger på lederjobb.no