7,4 prosent av unge under 30 år var utenfor arbeid og utdanning i 2021

Tall fra arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) viser at i 2021 var 7,4 prosent av befolkningen i alderen 15-29 år under kategorien NEET.

NEET er forkortelse for «Not in Employment, Education or Training», som på norsk tilsvarer utenfor arbeid, utdanning eller opplæring, forklarer SSB i en artikkel.

Blant dem som havner i NEET-kategorien, er det en større andel som kun har utdanning på grunnskolenivå.

I NEET-gruppen er andelen med kun grunnskole 55 prosent, mens tilsvarende andel for hele befolkningen i samme aldersgruppe er 40 prosent.

Andelen med utdanningsnivå på videregående skole ligger på rundt 30 prosent for både NEET gruppen og for hele befolkningen i alderen 15-29 år i 2021. Det er en høyere andel for befolkningen ellers som har utdanning på universitetsnivå.

Høy arbeidsledighet blant innvandrerkvinner

Det er også en høyere andel innvandrere blant NEET-gruppen, dette kan ha sammenheng med at det er en større andel innvandrere som kun har utdanning på grunnskolenivå enn blant befolkningen ellers.

I NEET-gruppen viser AKU at 20 prosent er innvandrere, mens tilsvarende tall for befolkningen ellers er 13 prosent. Av innvandrere i aldersgruppen 15-29 år er 11 prosent NEET. For befolkningen ellers er tallet 6,9 prosent.

AKU-tallene viser at det er en høyere andel innvandrerkvinner som er NEET enn innvandrermenn. 9,1 prosent av innvandrermenn faller innenfor NEET-kategorien, mens tilsvarende tall for innvandrerkvinner er 13,3 prosent i 2021.

Det er omvendt for befolkningen ellers, der er 7,3 prosent av mennene NEET, og 6,4 prosent av kvinnene.

40 prosent arbeidsledige

Når SSB ser på hva NEET-gruppen selv oppgir som sin hovedsakelige virksomhet, oppgir 36 prosent å være arbeidsledige, 24 prosent definerer seg som studenter, mens 20 prosent oppgir å være arbeidsuføre.

Ifølge tall fra Eurostat har Norge har en lav andel som havner i NEET-kategorien, sammenliknet med andre land i EU.

Det er kun Sveits og Nederland som har en lavere andel enn Norge, med 6,3 prosent mot Norges 6,6 prosent (tall fra 2020).

Andre land som ligger på samme nivå som Norge er Island, Sverige, Slovenia og Luxemburg. Danmark og Finland har en høyere andel enn de andre nordiske landene.

OECD ga en forklaring i 2019 på Finlands relative høye andel, med at mange unge kvinner i slutten av tjueårene er NEET sammenliknet med Sverige og Norge på grunn av gunstige avtaler om foreldrepenger for mødre i Finland.

En rapport utarbeidet av OECD i 2018, som også omhandler situasjonen på arbeidsmarkedet i Norge, hevder at NEET-gruppen i Norge har seks ganger større sannsynlighet for å føle seg deprimert enn de utenfor gruppen.

Tilsvarende har de mer enn ni ganger større sannsynlighet for å oppgi at de har dårlig helse. Rapporten sier at dette er høyere enn gjennomsnittet for både EU og OECD.

Krisen rammet de unge hardest

Fra 2019 til 2020 var det en økning på 0,3 prosentpoeng i NEET-andelen i Norge. Imidlertid var ikke dette året med høyest andel i NEET-kategorien, det var enda høyere i årene etter oljeprisnedgangen i 2015-2016.

Tallene for 2021 viser høyest andel i NEET siden 2006, men med forbehold om mulig brudd i tallene.

Kvartalstall for Norge viser høy NEET-andel i 3. kvartal 2021, men med en nedgang igjen i 4. kvartal. Den høye andelen i 3. kvartal (juli, august, september) kan være studenter og elever mellom jobb og utdanning/nytt studie eller som har sommerferie.

En rapport fra SSB fra desember 2021 konkluderte med at unge sysselsatte med grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning, var spesielt rammet av nedstengingen i forbindelse med smittevernstiltakene.

Dette er som tidligere nevnt en gruppe som er i risikogruppen for å havne i NEET-kategorien.

En rapport utarbeidet av Eurofond konkluderer også med at koronakrisen påvirket de unge i hele Europa i den forstand at mange unge jobber i næringer som ble stengt ned under koronautbruddet.

Restauranter og overnattingssteder stengte, og dette er steder hvor mange unge jobber. Rapporten konkluderer også med at de unge i aldersgruppen 15-29 hadde en større risiko for å bli arbeidsledig under koronakrisen.