Arbeidsminister Marte Mjøs Persen vil ha flere inn i arbeidslivet: − Ja, det koster en del penger. Men det er verdt det

­− Egentlig har vi en god situasjon, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

− Høy sysselsetting og lav ledighet er bra for norsk økonomi. Men svært mange bedrifter mangler folk, samtidig som vi har store arbeidskraftreserver. Dette skaper utfordringer.

Aldri har NAV registrert større manko på arbeidskraft i norske virksomheter som nå. Samtidig står fortsatt 700.000 mennesker – 21 prosent av alle i yrkesaktiv alder – utenfor arbeidslivet.

• LES OGSÅ: Ambisjoner fra Hurdal

Dette er et stort dilemma i det norske arbeidslivet.

Hvordan skal norske virksomheter få tilgang til den kompetansen og de folka de trenger?

Hva skal til for at flere i den store «utenforskap-gruppen» skal kunne ta del i arbeidslivet?

− Vi må klare å inkludere flere fra de utsatte gruppene som står utenfor arbeidslivet i dag. Og her må også arbeidsgivere tenke seg om en ekstra gang og vurdere om de har mulighet til å bruke noen av disse, sier Mjøs Persen til Dagens Perspektiv.

− For regjeringen er faste, hele stillinger grunnleggende viktig i arbeidslivspolitikken. Alle de ufrivillige deltidsfolka er et stort uutnyttet potensial i det norske arbeidsmarkedet, framhever hun.

Styrke NAV

Hver gang regjeringen Støre snakker om arbeidslivspolitikk, heter det at «arbeidslivspolitikken har som mål å øke tilbudet av faste, hele stillinger».

− Her spiller NAV en viktig rolle, påpeker arbeids- og inkluderingsministeren.

− Og vi skal styrke NAV med ekstra ressurser. Vi har allerede tatt grep i vårt første budsjett, legger hun til.

Økt bruk av individuell oppfølging fra «egen kontaktperson» i NAV, er blant de tingene regjeringen skal bruke ressurser på.

Arbeidsministeren viser til NAVs ferske bedriftsundersøkelse der det kom fram at norsk næringsliv er i manko på 70.000 ansatte. Samtidig er det 200.000 som er registrert med nedsatt arbeidsevne, og rundt 60.000 av disse går på et eller annet arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV.

− Mange av disse går lenge uten å få jobb og trenger bistand fra NAV. Det vil bedre deres muligheter på arbeidsmarkedet, sier Marte Mjøs Persen.

− «Styrke NAV». Det høres dyrt ut?

− Ja, det koster en del penger. Men det er verdt det. Dette er villet politikk, framhever hun. − Høy sysselsetting er til gode for den enkelte og har høy samfunnsmessig verdi.

Andre ting statsråden ser for seg er tettere samarbeid mellom NAV, bedriftene og utdanningsinstitusjonene. For eksempel at det skal bli enklere å ta fagutdanning på arbeidsplassen.

Individuell oppfølging

− Høyre foreslår «aktivitetsplikt» for arbeidsledige, mens dere snakker om en «aktivitetsreform». Hva er forskjellen her? Skal dere få folk «opp om morran igjen»?

− Aktivitetsplikt er ikke noe nytt forslag fra Høyres side. Det har de snakket om i mange år. Men det er jo plikt til aktivitet allerede for de fleste av tiltakene som tilbys.

− Det vi er opptatt av er at denne aktiviteten må føre til noe, til kvalifisering for arbeid, påpeker Mjøs Persen.

Derfor er individuell oppfølging fra NAV en av hjertesakene til ministeren.

Den gruppen på vel 60.000 som i dag deltar på arbeidsrettede tiltak, vil ha stor glede av individuell oppfølging og en egen «NAV-kontakt», mener hun. Flere av de langtidsledige vil også kunne få bedre hjelp med individuell oppfølging. For ikke å snakke om de unge som sliter med å få en fot innenfor arbeidslivet.

− Mange har jo «sine egne» saksbehandlere allerede. Men kontakten med NAV må bli tettere og hyppigere for den enkelte, sier Mjøs Persen.

− Også de virksomhetene som ønsker å bidra til å inkludere flere i arbeidslivet skal få tettere oppfølging og egen kontakt i NAV, legger hun til.

Gråsoner

Opplæring i bedrift og flere hele stillinger, er også blant statsrådens kjepphester.

− Altfor mange jobber ufrivillig deltid. Og det rammer kvinner spesielt.

En annen utfordring for politikerne er det stadig økende antallet som har en løsere tilknytning til arbeidslivet enn det som har vært vanlig. Dette handler gjerne om jobber tilknyttet plattformøkonomien.

− Vi jobber for å få vekk den gråsonen det er mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i flere av disse plattform-selskapene, sier statsråden.

Hun og regjeringen vil følge opp anbefalingene fra det såkalte Fougner-utvalget, som mente at adgangen til å bruke selvstendige, frilansere eller løsarbeidere bør reguleres. Å kreve at en som jobber kun for deg ikke skal være ansatt, men innleid som «selvstendig», er en måte flere av disse selskapene unngår ordinære forpliktelser som arbeidsgiver, ifølge utvalget.

− Når alt tyder på at du er ansatt, så er du jo i praksis det. Da bør du bli det på papiret også, mener Mjøs Persen.

− Faste, ordna forhold i arbeidslivet er et konkurransefortrinn.

«Ryddesjau»

− Hvordan går det med ryddesjauen dere skulle ta i arbeidslivet?

− Vi har foreslått for Stortinget å stramme inn muligheten til å bruke innleie som bemanningspolitikk. Vi har understreket retten til heltid og vi er i gang med å fjerne gråsonene mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Vi jobber med en handlingsplan mot sosial dumping, som særlig retter seg mot transportbransjen, og vi har startet arbeidet med en egen Norges-modell som blant annet skal sikre skikkelige arbeidsforhold ved bygg anlegg over hele landet, sier Mjøs Persen.Hun trekker pusten, og fortsetter:

− Vi skal kvitte oss med de «useriøse bemanningsbyråene» og vi skal gjøre det lettere å rekruttere unge mennesker i faste stillinger til bransjer som helse, omsorg, hotell, restaurant, bygg og anlegg.

− Men, unnskyld … Det er vel den politikken dere driver overfor innleie, midlertidighet og vikar- og bemanningsbransjen som aktørene i næringslivet protesterer mest mot. Deres argument er at engasjementer og midlertidige ansettelser gjør det lettere å «prøve ut» nye medarbeidere. Og det kan være mennesker med «hull i CV-en», som en arbeidsgiver kanskje ikke hadde våget å ansette dersom det må være på fast basis fra dag én. Hva sier du til dem?

− Jeg mener de overdriver sin engstelse. Det er mange muligheter til å «prøve ut folk» i lovverket. De bommer på kritikken når de sier at de rekrutterer disse gjennom bemanningsbyråer. Det er jo like mange i arbeidsmarkedet å ta av, uansett, sier arbeidsminister Mjøs Persen.

− Og det er fortsatt mulighet til å ta inn vikarer eller leie inn ekstra folk ved sesongsvingninger og slikt. Det er helt legitime behov.

− Men mange bedrifter bruker innleie og bemanningsbransjen som en bemanningsstrategi. Da får de billig arbeidskraft uten så mange forpliktelser. Så vi trenger å stramme inn, konstaterer arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.