Arbeidsliv

Administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen i Virke sier at flere bedrifter vil fortsette å slite i 2022, og at det vil bli en stor økonomisk belastning hvis tariffoppgjøret fører til en sykepengereform som gir forskudd på full lønn under sykefravær.

Bransjer som fikk redningshjelp i pandemien, vil slite fremover

Virke frykter at bransjene som fikk det verst under pandemien, vil slite mest fremover. Årsaken er at de som har utsatt å betale skatt, nå må betale regningen.

Publisert Sist oppdatert

– Koronapandemien har ført til at mange virksomheter har tatt opp nye lån, samt utsatt skatter og avgifter. Disse beløpene skal betales og kommer med renter. Mange av de bransjene som har hatt det vanskeligst under pandemien, er svært bekymret nå, sier administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen i Virke.

Uttalelsene kommer i forbindelse med Virkes konjunkturseminar onsdag. Der la organisasjonen fram prognoser for 2022 for virksomhetene i handels- og tjenestenæringen.

I rapporten er utsatte kostnader og avgifter – i en tid hvor sykefraværet har skutt i været – blant utfordringene Virke legger vekt på.

Regningen for redningshjelpen

Bransjene som har slitt mest under pandemien, vil fortsette å slite i tiden fremover, ifølge Virke. Det inkluderer reiselivsbransjen, utelivs- og serveringsbransjen og kultur- og underholdningsbransjen. Slike bedrifter har måttet ta opp lån og utsatt avgifter for å overleve pandemien.

Til sammen har Virkes virksomheter over 2,5 milliarder kroner i utsatt merverdiavgift.

– En del bransjer som har slitt mye under pandemien, vil nå få en svært stor regning. Det betyr ikke at det var dumt at de fikk utsatt å betale avgifter under pandemien, fordi de trengte det for å overleve. Det betyr at de har lite penger til overs i tiden fremover, sier sjeføkonom Lars Haartveit i Virke til NTB.

Fremtidsutsikter

Virke spår at deler av detaljhandelen som økte sin omsetning under pandemien, vil få et dårligere resultat i 2022. Det gjelder blant annet møbler, sportsvarer og byggevarer.

– 2020 var det året folk skulle gjøre alt selv. Treningssentrene var stengt, da kjøpte man sportsvarer og dro ut. Og så pusset man opp og bygget egne terrasser. I tiden fremover tror vi omsetningen i disse bransjene vil flate ut til nivået vi så før pandemien, sier Haartveit.

Han tror også at dagligvarebutikkene vil få et dårligere resultat enn under pandemien. Årsaken er at flere kjøpte mat i norske dagligvarebutikker i 2020 og 2021 fordi restauranter og kantiner var stengt og færre handlet på grensen.

Virke spår derimot en oppgang hos klesbutikker, som har slitt under pandemien. Under pandemien handlet flere klærne sine på nett, men siden butikkene åpnet, har flere handlet i de fysiske klesbutikkene. Netthandel vil likevel gi stor konkurranse, ifølge Virkes prognoser.

Sykefravær og økte kostnader

Det nærmer seg tariffoppgjør mellom Virke og LO-forbundet Handel og Kontor. Der venter Virke at motparten vil fremme krav om en sykepengereform som gir forskudd på full lønn under sykefravær.

– Sykefraværet i Norge har ligget langt over sammenlignbare land i mange år, og koronapandemien har ført til en eksplosiv økning i egenmeldt fravær, som har gitt store bemanningsutfordringer og ekstrautgifter til virksomhetene, sier direktør Ivar Horneland Kristensen i Virke.

Høyt sykefravær som følge av koronasituasjonen skaper bemannings- og kostnadsproblemer for mange bedrifter, ifølge Virke.

Kristensen mener at en eventuell endring i sykepengeordningen ikke bør være en del av tariffoppgjøret.

– Full lønn under sykdom medfører økte kostnader for arbeidsgiver, både knyttet til utbetaling av lønn over 600.000 kroner og utgifter til administrasjon, og gir dermed et resultat som sprenger frontfagsrammen, sier Virke-direktøren.

Krigens effekt

Haartveit tror at krigen i Ukraina vil ha en minimal effekt på norsk økonomi. Der andre land taper på høy energipris, vil Norge tjene på det, ifølge sjeføkonom Lars Haartveit i Virke.

– Det er det kalde økonomiske blikket på situasjonen. Det er klart at det vil være store konsekvenser, og usikkerheten er fortsatt stor. Våre prognoser viser en liten oppgang i norsk økonomi, altså en svakere gjeninnhenting enn hva vi trodde før krigen brøt ut, men fortsatt en oppgang, sier han.

Han frykter derimot at krigen vil føre til at færre vil reise, og at det vil ta lenger tid før denne bransjen kommer tilbake til nivået før pandemien.

Powered by Labrador CMS