Dette mener vi om vår eldre kolleger

­

Norsk seniorpolitisk barometerkartlegger oppfatninger både blant den yrkesaktive delen av befolkningen og ledere i arbeidslivet på årsbasis. Undersøkelsen blant henholdsvis yrkesaktive og ledere gjennomføres annethvert år. Holdninger blant yrkesaktive presenteres i årets utgivelse, og her er en kortversjon av resultatene:

• Stadig høyest arbeidsglede blant seniorene. 2 av 3 yrkesaktive gleder seg alltid til å gå på jobb. Av disse er det fortsatt yrkesaktive over 60 år som ligger høyest. 75 % av de over 60 år svarer at de alltid gleder seg til å gå på jobb, og blant de yrkesaktive over 62 år er andelen 77 %.

• Seniorene blir i mindre grad slitne av jobben enn andre: 8 av 10 yrkesaktive blir alltid (11 %) eller av og til (69 %) slitne av jobben. 20 % blir sjelden eller aldri slitne av jobben. Til sammen opplever 29 % av de over 60 år, at de sjelden eller aldri blir slitne av jobben.

• De eldste får sjeldnere lære nye ting og deltar sjeldnere på kurs, opplæring eller utdanning gjennom jobben. Langt på vei opplever de fleste yrkesaktive selvbestemmelse i jobben, inkludert de eldste aldersgruppene. Men, de eldste arbeidstakerne får sjeldnere enn andre mulighet til å lære seg nye ting. For de over 60 år er det under halvparten som har deltatt på kurs eller liknende det siste året

• Få opplever usikkerhet knyttet til å beholde jobben. Til sammen er det 13 % som i stor eller i noen opplever usikkerhet. Dette er en reduksjon på fire prosentpoeng fra 2020. Det er de yngre, under 30 år og de med lavest inntekt som opplever dette.

• De yrkesaktive i 50 årene gleder seg mest til å bli tre ut av arbeidslivet. Til sammen er det 42 % som gleder seg til å tre ut av arbeidslivet. Det er en økning på 6 prosentpoeng fra 2020, og 9 prosentpoeng høyere enn rett etter pensjonsreformen tredde i kraft i 2011. Det er de yngre seniorene i aldersgruppene (50-59 år) som gleder seg mest til å tre helt ut av arbeidslivet. Over halvparten av de yrkesaktive i alderen 50-59 år gleder seg mye eller litt til å tre helt ut av arbeidslivet. For de over 60 år er andelen 38 %.

• Slakk nedgang i alder for ønsket avgang de siste fem årene. Yrkesaktive oppgir i gjennomsnitt at de kunne tenke seg å tre ut av arbeidslivet når de er 65,3 år, noe som er omtrent samme nivå som i 2020. Ønsket avgangsalder steg fra 2003 til 2015. Deretter har det vært en slakk nedgang. I gjennomsnitt ønsker de yrkesaktive å tre ut av arbeidslivet over 4 år senere i dag enn i 2003. Selv om vi ser en økning i yrkesaktive som gleder seg til å tre ut av arbeidslivet, så gjenspeiles dermed ikke dette i ønsket avgangsalder.

• Godt arbeidsmiljø, gode kolleger, selvbestemmelse og økt livskvalitet er stadig viktigst for å fortsette i arbeid. Godt arbeidsmiljø, gode kolleger, at arbeidet gir økt livskvalitet og at arbeidet er interessant er viktigste årsak for ønsket om å fortsette i arbeid etter at man får rett til pensjon. At nærmeste leder ønsker at man skal fortsette er meget viktig for halvparten av de yrkesaktive. 85 % opplever at det er viktig å ha selvbestemmelse på jobben.

• Alderen for når yrkesaktive anslår noen for å regnes som «eldre» går stadig oppover. I 2022 er 59,1 år den gjennomsnittlige alderen for når de yrkesaktive mener folk begynner å regnes som «eldre». For de yrkesaktive over 60 år er alderen der de anslår noen for å regnes som «eldre» 61 år. I denne aldersgruppen er det likevel under halvparten (47 %) som oppfatter seg selv som «eldre» i arbeidslivet.

• Få erfarer aldersdiskriminering, men flere opplever at dette foregår i arbeidslivet. Andelen som selv har opplevd å bli diskriminert på grunn av alder er på 4 %. Andelen som har opplevd at det foregår aldersdiskriminering har holdt seg relativt stabil på rundt 20 % de siste ti årene. Det er særlig innen hotell/restaurant/servering og forretningsmessig tjenesteyting de yrkesaktive har opplevd at det foregår diskriminering på grunn av alder.

• Fremdeles flertall med positive oppfatninger av seniorers arbeidsprestasjoner. Nesten 8 av 10 yrkesaktive er enige i at arbeidstakere over 60 år har minst like gode arbeidsprestasjoner som de under 60 år, mens drøyt 1 av 10 er uenige. 6 av 10 yrkesaktive er enige i påstanden om at mange 70-åringer kan yte like mye i jobb som 55-60-åringer. I tillegg er nesten 6 av 10 uenige i påstanden om at eldre arbeidstakere bør kunne sies opp før yngre når en bedrift må nedbemanne, mens en fjerdedel er enig. Godt over halvparten av de yrkesaktive er uenige i påstanden om at eldre arbeidstakere som kan ta ut pensjon bør trekke seg for å frigjøre jobber til unge arbeidssøkere.

• De fleste forventer at seniorene jobber lenger. En stabil majoritet på 2 av 3 yrkesaktive mener det er rimelig at folk må jobbe lenger når forventet levealder øker. Blant de yrkesaktive over 60 år mener 78 % det er rimelig at folk må bli flere år i arbeidslivet når forventet levealder øker.

• Flere vil jobbe med yngre enn eldre. Et klart flertall av yrkesaktive, over 6 av 10, vil helst jobbe med mange under 30 år dersom de måtte velge, mens 1 av 4 ville valgt å jobbe med mange over 60 år. Også blant seniorer (60 år +) foretrekker en rekke yrkesaktive å jobbe i et team med mange under 30 år (47 %).

• Økt bruk av digitale verktøy etter koronapandemien. De yrkesaktive opplever økt bruk av digitale verktøy og mer enn en av fem opplever mindre kontakt med kollegaer etter koronapandemien.

• Omstilling og endring gjelder de fleste, men varierer med sektor. I gjennomsnitt opplever 58 % at deres arbeid er preget av endringer og omstillinger «i stor» eller «i noen grad». For yrkesaktive i privat sektor er denne andelen 53 %, noe som er signifikant lavere enn gjennomsnittet. For statlig sektor er andelen 68 % og for kommunal/fylkeskommunal sektor er den 64 %.