­Eksport av tjenester gir milliardinntekter til Norge

Konsulentselskapet Menon Economics har på oppdrag fra NHO Service og Handel sett nærmere på 18 norske bedrifter som har lykkes i utlandet med salg av tjenester og konsepter. I dag lanseres rapporten, som viser at disse 18 bedriftene alene omsetter for ca. 53 milliarder norske kroner og har over 16.000 ansatte i EU/EØS-området.

Selskapene som er satt under lupen representerer blant annet salg av detaljhandel og sikkerhetstjenester. Fellesnevneren for alle er at de har lykkes med norske konsepter utenlands.

– Norge har over 1000 års tradisjon på eksport av råvarer, fisk, tømmer, mineraler og energi. Nå ser vi stadig mer eksport av tjenester og konsepter. Vellykket konsepteksport gir innovasjon, også her hjemme, sier Ole Robert Reitan, CEO i Reitan Retail, som sammen med 17 andre bedrifter har bidratt til rapporten Menon i dag presenterer for NHO Service og Handel.

Kort oppsummert viser rapporten at bedrifter styrker Norge ved å utvide driften til utlandet:

«Først og fremst henter selskapene hjem overskuddet til hjemlandet, noe som er positivt for norsk økonomi. Samtidig bidrar internasjonal ekspansjon til økt sysselsetting ved det norske hovedkontoret, samt økt produktivitet», skriver Menon i sin rapport.

– Som norske har ikke disse bedriftene noe fortrinn i det internasjonale markedet for denne typen tjenesteeksport. Da er det ekstra spennende å høre deres suksesshistorier. Det legger til rette for at andre kan følge i deres fotspor, sier Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel.

Nå «klipper vi alle håret på hverandre»

Tjenester var lenge sett på som en slags «B-sektor» i norsk næringsliv. «Vi kan ikke klippe håret til hverandre alle sammen», har vært et vanlig munnhell om denne typen arbeidsplasser. Den tiden er definitivt forbi. Tjenester utgjør i dag et beredt spekter av bransjer, med til dels svært avanserte konsepter i bunn – for eksempel er mesteparten av IKT-bransjen en del av tjenestesektoren.

Og vi jobber der, de aller fleste av oss. Fra en andel på 30 prosent sysselsatte i år 1900 jobber nå om lag 80 prosent av alle sysselsatte i norsk økonomi i tjenestenæringer.

«Tjenestesektorens vekst skyldes i stor grad sterk produktivitetsvekst i primærnæringene og i industrien, men kan også tilskrives en stadig økende arbeidsdeling og spesialisering i næringslivet. Dette siste er en konsekvens av stadig reduserte transaksjonskostnader – herunder bedre kommunikasjonsteknologi, felles standarder og bedre tvisteløsningsmekanismer – i tillegg til at globalisering og handelsavtaler bereder grunnen ytterligere for økt spesialisering gjennom å utvide markedene for norske så vel som utenlandske bedrifter», forklarer Menon i sin rapport.

Det drypper på klokkeren

Men hvordan bidrar det til norsk økonomi når for eksempel Rema etablerer seg i Latvia? Menon mener bidraget kan være betydelig:

«Når en tjenestebedrift igangsetter en internasjonal ekspansjon vil dette som regel medføre oppbygging av kontorer i utlandet. Her drives markedsføring så vel som produksjon og leveranse av tjenester til det aktuelle markedet. Den utenlandske avdelingen står imidlertid sjelden fullstendig på egne ben – driften understøttes av en rekke forretningstjenester fra hovedkontoret. Eksempler på slike tjenester kan være fakturering og regnskapsvirksomhet, juridisk oppfølging og støttetjenester samt strategi- og forretningsutvikling. Ved internasjonal ekspansjon øker behovet for slike støttetjenester, og dermed sysselsetting ved det norske hovedkontoret».

I tillegg tilfaller betydelige finansinntekter 'moderskipet i Norge' i form av overskudd.

Et godt eksempel på en tjenestebedrift som bidrar med betydelige utenlandsinntekter til Norge i form av finansinntekter er, ifølge Menon, Telenor. Fra Telenors årsrapport fremgår det at Telenorkonsernet i 2020 hadde en samlet omsetning på i underkant av 123 milliarder kroner, hvorav 97 milliarder kroner kom fra utenlandsmarkeder.