Færre nye AAP-mottakere i alderen 50 og eldre

Reduksjonen var spesielt tydelig i aldersgruppen 50 til 59 år, og 60 år og eldre. For disse aldersgruppene var det en nedgang i nye mottakere på henholdsvis 14 og 18 prosent.

Om lag 12.400 personer sluttet å motta AAP i 4. kvartal 2021. Dette er en økning fra tilsvarende periode året før på rundt 800 personer, men fortsatt lavt sett i forhold til tidligere perioder før koronapandemien.

Ved utgangen av mars 2022 mottok 136.600 personer arbeidsavklaringspenger (AAP). I løpet av 1. kvartal økte antallet med nær 4 100 personer.

4 prosent av befolkningen i alderen 18 til 66 år mottok arbeidsavklaringspenger ved utgangen av mars 2022. Andelen økte med 0,2 prosentpoeng fra forrige kvartal, og er nå på nivå med 2. kvartal 2018.

– Det er normalt at det er flere nye mottakere ved starten av året, dette henger sammen med blant annet sesongvariasjoner i arbeidsmarkedet og i sykefraværet.

– I tillegg påvirkes utviklingen fortsatt av forlengelsene som ble videreført i 4. kvartal 2021 og som fremdeles fører til at færre slutter å motta AAP, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en melding.

Flere mottakere i mars

Fra og med 1. februar ble regelen om karensperiode midlertidig fjernet fra AAP-regelverket. Antallet AAP-mottakere økte med 1500 fra februar til mars 2022.

Økningen er klart størst blant personer som aldri tidligere har mottatt AAP, noe som kan ha en sammenheng med smittespredning i starten av året, samt at en del har vært sykmeldt i mer enn ett år.

– Nær 7 av 10 nye AAP-mottakere i mars har aldri tidligere mottatt AAP. Det er også en økning i andelen som har mottatt sykepenger før de begynner på arbeidsavklaringspenger. Når det gjelder den midlertidige endringen i karensregelverket, så er det foreløpig for tidlig å si om dette har påvirket utviklingen, sier Holte.

Langt flere i arbeid

Blant de som hadde sluttet å motta AAP i løpet av 2. kvartal 2021 var 21,3 prosent i arbeid, mens ytterligere 24,7 prosent kombinerte arbeid med uføretrygd eller annen oppfølging fra Nav.

Det er en økning på 6,6 prosentpoeng i andelen som er i arbeid uten tilknytning til Nav, målt mot tilsvarende periode året før. Samtidig ser vi en reduksjon i andelen som mottar uføretrygd på 14,7 prosentpoeng.

– Utviklingen på arbeidsmarkedet gjør at langt flere kommer seg ut i jobb etter avsluttet AAP-periode. Sammenliknet med samme periode i 2020 snakker vi om nesten 900 flere i arbeid uten tilknytning til NAV, sier Holte.

Muskel- og skjelettlidelser

Ved utgangen av mars 2022 var 57 800 mottakere registrert med en psykisk lidelse, mens 41 100 var registrert med en muskel- og skjelettlidelse.

Disse diagnosene utgjør det store flertallet av personer med AAP, med henholdsvis 42 og 30 prosent av alle mottakere.

Antallet personer med muskel- og skjelettlidelser økte med nær 1600 i 1. kvartal, mens antallet med psykiske lidelser økte med rundt 1400 personer.

Sammenliknet med 2021 har antallet med muskel- og skjelettlidelser økt med over 2 700 personer, eller 7 prosent.

Dette følger en tendens vi har sett tidligere gjennom pandemien og henger sannsynligvis sammen med at økt ledighet fører til at flere starter å motta AAP.

Personer med muskel- og skjelettlidelser vil i større grad være i arbeid og ha mottatt sykepenger før de starter med AAP.

Sykdommer i luftveiene

I 1. kvartal økte antall med sykdommer i luftveiene med rundt 100 personer, tilsvarende 8 prosent.

Det er den hovedgruppen av diagnoser med den største relative økningen i perioden, men antallet er fortsatt lavt med rundt 1600 mottakere ved utgangen av mars 2022.

Ved utgangen av 1. kvartal var det rundt 130 personer registrert med mistenkt eller påvist Covid-19 sykdom som mottok AAP. Dette er en økning på rundt 60 personer fra årsskiftet.