Fellesforbundet krever solid lønnshopp

Forbundsstyret vedtok tirsdag forbundets krav til årets tariffoppgjør. Etter to magre år skal lønna opp, er beskjeden.

– Når prisene stiger uten at lønna henger med, så tjener bedriftene gode penger. Vi har hatt moderate oppgjør, mens mange bedrifter tjener veldig godt. Nå er det arbeidsfolks tur til å få sin del av kaka, sier forbundsleder Jørn Eggum.

De to siste lønnsoppgjørene har vært preget av koronakrisen. Fellesforbundet og LO gikk inn i oppgjørene med krav om å sikre kjøpekraften. Eggum viser til at prisveksten i 2021 ble høyere enn ventet, og at folk derfor har mindre igjen å rutte med selv etter lønnstilleggene.

Kravliste

Fellesforbundet vil kreve:

• Lønnstilleggene som kronetillegg, ikke som prosenttillegg.

• Særskilte tillegg for de lavest lønnede. Det vurderes nye måter å beregne lavlønnstillegg på for å sikre et mer rettferdig oppgjør.

• Heving av overenskomstenes lønnssatser, som sikrer gulvet i bransjene.

• Satsene for matpenger må økes.

De konkrete økonomiske kravene vil fremmes når lønnsoppgjøret starter og avhenger av de endelige tallene for fjorårets lønns- og prisvekst.

Klubber, avdelinger og bransjer som Fellesforbundet organiserer har deltatt i en diskusjon siden i fjor høst om hva som skal prioriteres i årets hovedoppgjør, og tilbakemeldingene er entydige på at det er kroner og øre som gjelder.

– Vi skal forhandle fram et oppgjør som konkurranseutsatt sektor har rygg til å bære, og det skal vi gjøre samtidig som kjøpekraften skal øke. Folk skal få mer igjen i lommeboka. Kravene som ble vedtatt i dag, kommer som et resultat av et bredt arbeid i hele forbundet, sier Eggum.

Utdanning og velferdspermisjon

I tillegg vil Fellesforbundet legge vekt på at det kommer en etter- og videreutdanningsreform, styrket likestilling – blant annet at arbeidsgivere skal sørge for tilpasset arbeidstøy, og at det tas initiativ til bredere ordninger for korte velferdspermisjoner.

Fellesforbundet går også inn for et forbundsvist oppgjør – altså frontfagsoppgjør, som normalt er. Forhandlinger mellom Fellesforbundet og motparten Norsk Industri på arbeidsgiversiden er kanskje viktigere i år enn noen gang, mener Eggum.

– Restriksjonene og tiltakene under pandemien har skapt en ubalanse mellom bransjer, og ulikhet mellom lønnstakere. Denne ubalansen må vi korrigere uten å tape konkurransekraft, sier forbundslederen.

– Derfor trenger vi et oppgjør hvor Fellesforbundet og Norsk Industri legger normen for lønnsdannelsen i samfunnet. Det er frontfagets oppgave.