Fem utfordringer for å få ukrainske flyktninger inn i norsk arbeidsliv

Høyres leder Erna Solberg er blant de folkevalgte som har uttrykt et ønske om å få ordnet et «hurtigspor for å få ukrainere inn i norsk arbeidsliv». Men hvor enkelt er dette?

Tone Liodden og Anne Balke Staver er forskere ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, med innvandring og integrering som forskningsfelt.

Liodden leder forskningsprosjektet Brukerreiser i NAV: Informasjon og tilgang for innvandrere med fluktbakgrunn.

Liodden og Balke Staver peker i en artikkel på OsloMet på fem hovedutfordringer knyttet til å få ukrainske flyktninger raskt ut i norsk arbeidsliv:

1. Norskkunnskaper: Mange norsklærere og andre med praktisk erfaring i feltet har uttrykt bekymring for hvorvidt det er realistisk for flyktninger å komme opp på et tilstrekkelig godt norsknivå i løpet av et forkortet introduksjonsløp, et såkalt «hurtigspor».

2. Få ufaglærte jobber: I det norske arbeidsmarkedet krever de fleste jobber formelle kvalifikasjoner. Det er relativt få stillinger for ufaglærte arbeidssøkere.

3. Midlertidighet: Det vil ta lang tid før ukrainere som ønsker det, får permanent opphold i Norge. Midlertidighet kan skape uro og utrygghet og påvirke integrering negativt.

4. Godkjenning av utdanning: For en del ukrainere med høyere utdanning, vil det være nødvendig å få godkjent utdanningen for å kunne jobbe med yrket sitt i Norge. Slik godkjenning kan være tidkrevende og kronglete, blant annet fordi det er lite koordinering mellom de ulike aktørene som skal godkjenne utdanninger.

5. Det trengs flere kompletterende utdanninger: OsloMet er blant institusjonene som tilbyr kompletterende utdanningsløp for innvandrere som ikke har fått godkjent utdanningen i Norge, eller som trenger flere kvalifikasjoner for å delta i det norske arbeidsmarkedet. Disse ordningene bør utvides.