Flere studenter har jobbet ekstra i helsevesen, skoler og barnehager

Koronapandemien gjør fortsatt studielivet vanskeligere. Et flertall av studentene blir mindre motiverte av digital undervisning og savner det sosiale læringsmiljøet.

Samtidig bruker de omtrent like mye tid på studiene som før, og flere har jobbet ekstra i helsevesen, skoler og barnehager ved siden av. Dette viser årets utgave av Studiebarometeret.

Studentene har brukt omtrent like mye tid samlet på studier i år som i tidligere år, men noe mindre tid på organiserte læringsaktiviteter og noe mer på egenstudier.

Samtidig tyder undersøkelsen på at mer praksis, feltarbeid og laboratoriearbeid ble gjennomført høsten 2021 enn året før.

Tiden studentene bruker på betalt arbeid, har økt med om lag en time i uka fra 2020 til 2021. Det er også en klar økning når vi sammenlikner med årene før 2020.

Det er spesielt studenter på profesjonsstudier som har jobbet mer, spesielt innenfor helsefag og barnehage- og grunnskolelærerutdanningene.

– Under pandemien har vi åpnet for at studenter som jobber i helsetjenesten, skole og barnehage kan få tjene mer uten at stipendet blir redusert. Nå ser vi tydelig at mange har ønsket å bidra. De har lagt ned en viktig innsats for å holde viktige samfunnsfunksjoner i gang, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Tøft sosialt og faglig

Rundt 30.000 studenter har svart på spørsmål i årets utgave av Studiebarometeret. I tillegg til spørsmål som går igjen fra år til år, har studentene fått egne spørsmål om hvordan koronasituasjonen og nettundervisningen har påvirket studielivet.

– Studentene bekrefter at de to siste årene har vært tøffe for dem, både sosialt og faglig. Vi ser at mange mister motivasjonen av mye digital undervisning, og det skal vi ta på alvor. Derfor er jeg glad for at studentene nå kan vende tilbake til campus og en mer normal studietilværelse.

– Å kunne møtes ansikt til ansikt er viktig for utdanningskvaliteten. Nå blir det viktig at alle strekker seg langt for å sikre at resten av semesteret og høsten blir bedre, sier Borten Moe.

Flere studenter enn tidligere svarer at de er mindre fornøyde med det sosiale læringsmiljøet, men også det faglige læringsmiljøet har vært vanskelig under pandemien. Under halvparten av studentene oppgir å ha blitt godt integrert i et sosialt studentmiljø.

Demotiverende med nettundervisning

Andelen som mener at de har blitt godt integrert i et sosialt studentmiljø synker i takt med at den nettbaserte undervisning øker.

Over to tredjedeler av studentene har opplevd at mer enn halvparten av undervisningen har foregått på nett.

Studentene mener også at nettundervisningen går utover utdanningskvaliteten og motivasjonen.

Nesten seks av ti mener kvaliteten på utdanningen ville vært bedre dersom mer av undervisningen var fysisk, mens over seks av ti svarer at nettundervisning er mindre motiverende enn fysisk undervisning.

– Nettundervisning i seg selv har mange positive sider og er kommet for å bli. Men, det er viktig at institusjonene bruker tilbakemeldingene, erfaringene og forskningsresultater som nå kommer til å legge til rette for god pedagogisk bruk av digital undervisning i fremtiden.

– Vi har sett at nettundervisningen som har erstattet fysiske forelesninger fungerer bra enkelte steder og mindre bra andre steder, men hovedbildet er at studentene er lei av å følge mye av undervisning via skjerm, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje.

Høy andel ikke fornøyde

Selv om det er en liten nedgang sammenlignet med tidligere år, er det fleste studentene fornøyde med studieprogrammet sitt.

Andelen som ikke er fornøyde, er også noe høyere enn tidligere år. Det er store variasjoner mellom studieprogrammene.

– Det er bra studentene fremdeles er fornøyde med studiene sine, men pandemien har nok hatt en innvirkning her også.

– At nedgangen ikke er større, tyder på at grepene universitetene og høyskolene har tatt for å motvirke de negative effektene av pandemien i stor grad har fungert, sier Borten Moe.

De mest fornøyde studentene finner vi på arkeologi, religion og matematikk og statistikk. I den andre enden av skalaen er sykepleie, grunnskolelærer og lektorutdanning.