Arbeidsliv

Nav-direktør Hans Christian Holte påpeker at selv om utgiftene til folketrygden har økt betraktelig, er den en stadig mindre andel av statsbudsjettet.

Folketrygden står for et stadig mindre stykke av statsbudsjettkaka

Selv om utgiftene til folketrygden har økt betraktelig, har andre områder på statsbudsjettet økt mer. Neste år forventes folketrygdens andel å bli enda mindre.

Publisert Sist oppdatert

­Utgiftene til folketrygden har økt med 106 milliarder kroner fra 2011 til 2021, ifølge en rapport fra Nav og Helsedirektoratet. Men andelen folketrygden utgjør av statsbudsjettet falt fra 36,1 prosent i 2011 til 35 prosent i 2021.

Neste år er det ventet at andelen vil synke til 33,6 prosent. Dette skjer til tross for at utgiftene til folketrygden, som inkluderer de fleste Nav-ytelsene, vil øke. I 2021 var statens samlede utgifter 596 milliarder kroner.

– I 2031 venter vi at utgiftene vil øke til 655 milliarder i 2023-kroner, sier Nav-direktør Hans Christian Holte.

Hovedårsaken til økningen i 2031 er vekst i alderspensjonsutgiftene. Dyrere legemidler er en annen viktig årsak.

Holte understreker at det er stor usikkerhet i utgiftsanslagene på lang sikt.

– Forventet bedre helse i befolkningen kan trekke i retning av redusert bruk av de helserelaterte ytelsene, sier han.

Powered by Labrador CMS