Forslaget om å kutte i opptjening av dagpenger: – Veldig uheldig og usosialt

­For å få rett til dagpenger stilles det i dag krav om arbeidsinntekt på minst 1,5 grunnbeløp (G) i Folketrygden de 12 siste avsluttede kalendermånedene før søknaden sendes til Nav. Det forutsetter en minsteinntekt på 167.215 kroner etter dagens grunnbeløp i folketrygden.

Alternativt må søkeren ha tjent minst 3 G de 36 sist avsluttede kalendermånedene før hen har mistet arbeidet. Det vil si en inntekt på minst 334.431 kroner etter dagens grunnbeløp.

Kun ett år som gjelder

Det vil Støre-regjeringen få slutt på og foreslår å avvikle alternativet med den lange opptjeningsperioden på tre år. Kravet om minsteinntekt vil fortsatt være 1,5 G, altså 167.215 kroner i løpet av de 12 siste kalendermånedene.

Tanken bak er at regjeringen i større grad enn i dag vil «målrette dagpengeordningen mot personer som har en aktuell tilknytning til arbeidslivet», går det fram av forslaget til neste års statsbudsjett.

Bare ett år med dagpenger?

Forslaget innebærer også at muligheten til å legge til grunn gjennomsnittsinntekt de siste 36 kalendermånedene ved vurderingen av lengden på dagpengeperioden (104 eller 52 uker) avvikles. Heretter skal bare inntekt på minst 2 G de siste 12 månedene før søknad gi lang dagpengeperiode (104 uker – to år).

Det forutsetter en årsinntekt på minst 222.954 kroner det siste året før arbeidsledighet. Oppfylles ikke dette kravet, vil søkeren ikke få innvilget to år med dagpenger, men kun ett.

Vedtas dette forslaget, vil det bety en innstramming på 190 millioner kroner i 2023, og enda større besparinger på sikt, ifølge delbudsjettet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

LO-nei

– Det er veldig uheldig og usosialt. Vi skal se nærmere på forslaget, men det vil nok ikke være noe som LO kan støtte, svarer LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad på spørsmål fra Dagens Perspektiv.

– Vi ser at regjeringen gjør mye for å få svake grupper inn i arbeid, men det vil nok ikke hindre at flere av de som har hatt varierende inntekt, nå vil miste dagpengerettigheter, advarer Bjørnstad.

Forslaget kan særlig få konsekvenser for lønnstakere som har en inntektshistorie som har variert mye – uten å ha fått syke-, pleie-, opplærings-, og/eller omsorgspenger, mener LOs sjeføkonom.

For å forhindre at personer, som har vært syk eller har pleiet syke de siste 12 månedene før de søker om dagpenger, faller ut av dagpengeordningen, foreslår regjeringen at syke-, pleie-, opplærings- og omsorgspenger inkluderes i arbeidsinntekten før beregning av dagpenger.

Ferietillegg på dagpenger

Mens arbeidsledige etter alle solemerker kommer til å tape på forslaget om redusert opptjeningstid, vil de tjene noe på et annet til neste års statsbudsjett. Regjeringen vil nemlig innføre et ferietillegg til dagpenger i 2023.

De som har mottatt dagpenger i åtte uker eller mer i inneværende år, vil kunne på 9,5 prosent av utbetalte dagpenger i 2022 som ferietillegg i 2023.

Samtidig «leker» regjeringen med tanken om å gjøre dette til en fast ordning. «Regjeringen vil se nærmere på mulighetene for å innføre en varig ordning fra 2024 med ferietillegg til dagpenger som ligger nærmere ordningen med feriepenger for arbeidstakere», heter det i budsjettforslaget for 2023.

Mindre til dagpenger

Den totale bevilgningen for utbetaling av dagpenger i 2023 er foreslått til rundt 9,1 milliarder, mindre enn i inneværende statsbudsjett. Reduksjonen skyldes i hovedsak «at det legges til grunn et lavere antall dagpengemottakere, og at gjennomsnittlig ytelse forventes å gå ned», skriver Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Ellers avvikles alle særregler som gjaldt under koronapandemien. Inngangsvilkårene og varighet for økonomiske ytelser gjennom regelverket for dagpenger og permittering er dermed de samme som før virusutbruddet.