Holdninger og kunnskapsmangel holder funksjonshemmede utenfor arbeidslivet

­− Det er sammensatt hvorfor personer med funksjonsnedsettelse ikke kommer i arbeid, men ofte handler det om en eller to hovedutfordringer, mener generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Lilly Ann Elvestad. Hennes medlemmer er blant dem som står aller lengst fra arbeidslivet, selv om mange av dem gjerne vil jobbe.

− For det første vet vi at aktive arbeidssøkere med fullført utdanning kan oppleve barrierer knyttet til diskriminering og holdninger. I tillegg møter mange vegring og lav kunnskap hos arbeidsgivere om tilrettelegging i arbeidssituasjonen.

− For det andre vet vi også at personer som trenger et oppfølgingsløp fra NAV for å komme i arbeid – enten det innebærer helseoppfølging, å gjennomføre utdanning eller andre kompetansetiltak eller arbeidstrening – ikke får den avklaringen eller oppfølgingen de trenger.

60 prosent utenfor arbeidslivet

Det finnes ikke nøyaktige registerdata på hvor mange funksjonshemmede som er i yrkesaktiv alder. Hva og hvem som inngår under begrepet «funksjonsevne og -hemming» er visstnok vanskelig å definere rent statistisk. SSB har fram til 2020 innlemmet «personer i alderen 15-66 år et helseproblem som hadde vart i mer enn et halvt år» i gruppen funksjonshemmede. Det skulle tilsi at mellom 15 og 18 prosent av den voksne befolkningen har en funksjonshemming. Men i 2021 endret man noe på kriteriene, da statistikerne mente definisjonen ble for vid. Nå var det kun personer som to år på rad har oppgitt å ha en funksjonsnedsettelse som ble telt med i statistikken. Med den alternative tilnærmingen endte man opp med en andel funksjonshemmede på rundt 10-12 prosent.

Uansett definisjon, det SSB-statistikkene viser er at knapt 40 prosent av personene med nedsatt funksjonsevne var sysselsatt i 2021. Med andre ord: 60 prosent av dem står helt utenfor arbeidslivet.

Blir silt ut før intervjurundene

− Hva mener FFO må til for å få flere av de «utenfor» inn i arbeidslivet, herunder flere funksjonshemmede?

− Først og fremst må dagens diskriminerende holdninger og praksis jobbes med og endres, sier Lilly Ann Elvestad.

Et stort problem for funksjonshemmede som søker jobb, er at de ofte blir «silt ut» før intervjurundene. Ifølge Elvestad er et kjempestort problem at mange jobbsøkere med en kjent funksjonsnedsettelse ikke kommer så langt som til intervju.

− De blir «blokkert» fra prosessen, selv om de kan ha sterkere kompetanse og ferdigheter enn den kandidaten uten funksjonsnedsettelse som ender opp med å få jobben, sier FFO-sjefen.

− For å få inn flere i vår gruppe i de ledige jobbene, må første steg være at jobbsøkere med funksjonsnedsettelse kommer til intervju. Det er jo ganske vanlig i mange ansettelsesprosesser at kompetansekravene ikke er absolutte. I realiteten settes de kompetansekravene først etter at arbeidsgiver har møtt og intervjuet søkere som har kommet gjennom det første nåløyet – å bli innkalt til intervju. Derifra foregår seleksjonen ut ifra arbeidsgivers vurdering av søkerens erfaring, motivasjon, personlige egenskaper og «personlig kjemi».

En annen utfordring som også treffer funksjonshemmede på jobbjakt, er at det for mange som står utenfor arbeidslivet har oppstått en mismatch mellom arbeidskraften som etterspørres og den formelle kompetanse- og kvalifikasjonsprofilen til jobbsøkeren.

− NAV melder om at en del virksomheter nå rekrutterer arbeidstakere med noe lavere eller annen formell kompetanse enn det man i utgangspunktet har søkt etter, men dessverre tyder lite på at denne fleksibiliteten kommer arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse til gode, sier Lilly Ann Elvestad.

Regjeringen må ta grep

− Hva kan politikerne gjøre for at flere i den store «utenforskap-gruppen» skal kunne ta del i arbeidslivet?

− I Hurdalsplattformen lover regjeringen å forplikte offentlige arbeidsgivere til å ansette flere med nedsatt funksjonsevne. Det løftet må gjennomføres. I tillegg må kommunal sektor ta et mye større og mer forpliktende sysselsettingsansvar, mener generalsekretæren i FFO, og fortsetter:

− Akkurat nå har vi et «vindu» på arbeidsmarkedet med stor etterspørsel etter arbeidskraft. Regjeringen bør sørge for at mulighetene i dagens regelverk brukes, at arbeidsgivere får kjennskap til og rask tilgang på tilretteleggingsordninger, og at rekrutterende ledere og virksomheter, også private, får kunnskap om mangfoldsrekruttering.

− I tillegg bør regjeringen sikre at virkemidler som lønnstilskudd til arbeidsgivere blir brukt i støtte grad, også til de som har behov for en varig ordning. Videre bør regjeringen sørge for at NAVs markedsarbeid aktivt knyttes til oppdraget om å få inn arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse. Så må man selvsagt satse på å bygge opp mer kompetanse hos «utenforskaps-gruppen», både i forkant av jobbsøking, men også rigge muligheter for å bygge mer kompetanse på arbeidsplassen og i bedriftene.

Virkemidler lite kjent

− Samtidig som man snakker om inkludering og mangfold, så blir kravene til «produktivitet og effektivitet» stadig høyere. Hvordan kan man «snu» virksomheter til også å lete på nye steder når de rekrutterer?

− Ja, det kan være et dilemma. Løsningen handler først og fremst om å snu tenkesettet slik at arbeidsgivere ser løsninger og muligheter. Å være en mangfoldig arbeidsplass hvor ansatte har forskjellig bakgrunn og kompetanse er en styrke og kan for mange være et stort konkurransefortrinn, sier Lilly Ann Elvestad.

− I tillegg så kan dagens statlige virkemidler bli mer kjent. Tilrettelegging kan øke produktivitet og effektivitet, og lønnstilskudd fra NAV kan kompensere for eventuelle produksjonstap. Om man får til denne type snuoperasjon så ligger det til rette for å lete etter arbeidskraft for eksempel blant personer på uføretrygd som vil jobbe i kombinasjon med trygden.

− Vi har jobbet i mange år for økt bruk av varig lønnstilskudd til arbeidsgivere som har ansatte med varig nedsatt arbeidsevne. Vi mener at for mange av våre medlemmer vil dette være et godt alternativ til gradert eller full uføretrygd, enten resten av yrkeslivet eller i en lengre periode for personer med et progredierende sykdomsbilde.