Hva er varsling?

Et varsel er en ytring. Om ytringen er et varsel etter arbeidsmiljøloven, kommer an på

• hvem som sier ifra.
• om det de sier ifra om, er kritikkverdig.

Det betyr ingenting hva en kaller det eller hvordan det kategoriseres (som avvik, klage, bekymringsmelding, eller si ifra). Det er innholdet i det de sier ifra om, og hvem som sier ifra, som avgjør om det er et varsel, forklarer Arbeidstilsynet på sine nettsider.

Kritikkverdig – hva er det?

Hva menes med «kritikkverdige forhold»? Forhold som er i strid med

• lover og regler (rettsregler).
• skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten.
• etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet.

Lovbrudd og straffbare forhold anses alltid som kritikkverdige forhold. Det kan være vanskeligere å vurdere hva som anses som uetisk av samfunnet. Et eksempel kan være omfattende sløsing med offentlige midler.

Eksempler på kritikkverdige forhold

Forståelsen av hva som er kritikkverdige forhold, favner bredt. Arbeidsmiljølovens § 2 A-1 (2) gir disse eksemplene på kritikkverdige forhold:

• Fare for liv eller helse, som mangel på rutiner, tiltak, teknisk utstyr eller i organiseringen av virksomheten som kan føre til at noen utsettes for livsfare eller forverret helsetilstand. Dessuten enkeltpersoner som på grunn av manglende kvalifikasjoner er en alvorlig fare for noens sikkerhet.
• Fare for klima eller miljø, for eksempel brudd på forurensings-, klimakvote- og produktkontrolloven.
• Korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, for eksempel arbeidslivskriminalitet, bedrageri, tyveri/stjeling, underslag, konkurskriminalitet, økonomisk utroskap, heleri, hvitvasking, dokumentforfalskning og brudd på regler om konkurranse, verdipapirhandel, skatt, merverdiavgift og toll.
• Myndighetsmisbruk, for eksempel hvis en offentlig instans utøver sin myndighet på en uforsvarlig måte ved at den tar utenforliggende hensyn, utøver usaklig forskjellsbehandling eller tar klart urimelige avgjørelser.
• Uforsvarlig arbeidsmiljø, for eksempel forhold som kan ha innvirkning på fysisk og psykisk helse, blant annet trakassering.
• Brudd på personopplysningssikkerheten, for eksempel brudd som fører til utilsiktet eller ulovlig tilintetgjøring, tap, endring, ulovlig spredning av eller tilgang til personopplysninger som er overført, lagret eller på annen måte behandlet. Det kan også være brudd på konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet.

Dersom varselet gjelder alvorlige, straffbare forhold, og det er mulighet for at det er hold i påstanden, bør arbeidsgiver så snart som mulig overlate saken til politiet, skriver Arbeidstilsynet.

Hvem skal ha rutiner for varsling?

Alle arbeidsplasser med minst fem ansatte. Også virksomheter med færre ansatte skal ha slike rutiner hvis forholdene krever det.

Varslingsrutiner er et viktig grunnlag for ytringskulturen på arbeidsplassen og skal være kjent for alle arbeidstakere.

Kilde: Arbeidstilsynet

• Les også: Destruktiv ledelse på varslingstoppen