Harde tak om lønn i statsoppgjøret

Onsdag barket partene – LO, YS, Unio og Akademikerne på den ene siden og staten på den andre – sammen i et nytt lønnsoppgjør. De har frist til midnatt 30. april på å bli enige. Hvis ikke går oppgjøret til mekling.

Rammen for forhandlingene er en lønnsvekst på 3,7 prosent, som var resultatet i frontfaget. Men i år krever organisasjonene mer til statsansatte.

– Det er en selvfølge at vi skal over rammen, sier leder i Unio stat Guro Lind til NTB.

To magre år

Hun peker på magre lønnsoppgjør de to siste årene, der statsansatte har havnet et godt stykke bak i lønnsutviklingen.

I 2020 og 2021 var lønnsveksten i staten på henholdsvis 1,8 og 2,8 prosent, ifølge Teknisk beregningsutvalg. Til sammenligning hadde NHOs industribedrifter samlet en lønnsvekst på 2,2 prosent i 2020 og 3 prosent i fjor.

– Vi skal ha etterslepet. Det dreier seg om nesten 1 milliard kroner som de statsansatte har gått glipp av. Det må etterbetales, sier hun.

Også LO Stat har reallønnsvekst for alle sine medlemmer som hovedkrav – og at etterslepet tas med.

– Vi kan ikke leve med at vi kommer dårligere ut enn andre samfunnsgrupper når det gjelder lønnsutvikling, sier leder Egil André Aas.

Utfordrende oppgjør

Han peker på at årets oppgjør blir spesielt utfordrende, med høye strømpriser, renteøkninger og sterk prisvekst, og ikke minst den pågående krigen i Ukraina.

– Det som skjer rundt oss, biter i lommeboka for folk flest. Og det er de som tjener minst, som rammes hardest, sier han.

Også leder i YS Stat Pål N. Arnesen mener statsansatte nå må få et skikkelig løft i kjøpekraften

– Årets oppgjør må monne i lommeboka, sier han.

Personaldirektør Gisle Norheim i staten mener på sin side at man ikke bare kan se på de to siste årene.

– Over tid har staten fulgt frontfagsrammen. Vi vil se dette over lengre tid enn bare de to siste årene, sier han til NTB.

To spor

Nytt i årets forhandlinger er at Unio for første gang vil droppe LO som forhandlingspartner og i stedet gå sammen med Akademikerne om en tariffavtale.

Siden 2016 har Akademikerne kjørt et eget løp i forhandlingene med staten, med lokal fordeling av potten som et bærende prinsipp.

– Slik forhandlingssituasjonen er i staten, er dette vår beste mulighet til å sikre en god lønnsutvikling for våre medlemmer, sier Lind.

– Rammene for oppgjøret skal bestemmes sentralt, med kollektiv lønnsdannelse som et grunnleggende element. Og det skal fortsatt finnes satser for minstelønn. Men vi aksepterer at fordelingen av lønnsmidlene skal skje ved den enkelte virksomhet, forklarer hun.

Lind peker på at lønnsutviklingen for dem med lavere utdanning har vært bedre enn for dem med høyere.

– Dette må vi snu. Det må lønne seg å ta utdanning, også i staten, slår hun fast.

Krever smidigere system

Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat peker på at staten må kunne konkurrere med privat sektor om viktig kompetanse.

Hun viser til at lønnsforskjellene mellom høyt utdannede i staten og privat sektor har passert 30 prosent for enkelte grupper. I fjor økte forskjellene ytterligere.

– Vi ser i dag at mange statlige virksomheter strever med å beholde erfarne medarbeidere og tappes for kompetanse. Dette bør også bekymre staten, sier hun.

Akademikerne krever derfor et smidigere lønns- og forhandlingssystem i staten.

Årets oppgjør er et såkalt hovedtariffoppgjør, der partene også kan forhandle om andre elementer i tariffavtalene, som overtidskompensasjon, sykelønnsrettigheter, pensjon og ferie.

Oppgjøret berører rundt 170.000 ansatte i statlige virksomheter.