Mange akademikere blant nye uføretrygdede i 2020

På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har SSB-forskerne Aslak Hetland, Arve Hetland og Morten Normann laget rapporten «Yrker og næringer blant nye mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger». Den inngår i serien «Tall som forteller».

Uføretrygd og arbeidsavklaringspenger (AAP) er to sentrale ytelser i det norske velferdssystemet, som begge gir inntektssikring for personer som av helsemessige årsaker har reduserte muligheter til å være i arbeid.

27.517 nye uføretrygdede i 2020

Statistikerne har sett nærmere på antall nye mottakere av disse to ytelsene i 2020. Og da særlig på deres yrkesmessige bakgrunn, og hvor lenge de sto i jobb før vurderingen for å motta arbeidsavklaringspenger (og senere uføretrygd).

SSB-forskerne registrerte 27.517 nye mottakere av uføretrygd i 2020, og 62.233 nye som gikk på arbeidsavklaringspenger. 3.800 av de sistnevnte gikk i løpet av året over på uføretrygd (6 prosent).

Flest fra helse og omsorg

Hvilke yrker hadde så disse før de mottok ytelsene? Det mest dominerende yrkesfeltet, både blant uføretrygdede og mottakere av AAP, var salg og service. De utgjorde 28 og 29,8 prosent av de nye mottakerne i 2020, viser rapporten.

Flest hadde bakgrunn fra pleie- og omsorgsarbeid, mens en stor andel hadde jobb innen salg. Også tidligere prosess- og maskinoperatører og håndverkere utgjør en stor gruppe av de nye trygdemottakerne i 2020. Altså mennesker med fysisk krevende arbeid, eller mer statistiske jobber.

Over 12 prosent akademikere

Det nest største yrkesfeltet, kanskje noe overraskende, er akademiske yrker med 12,5 og 12,9 prosent av de nye mottakerne av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.

Med «akademiske yrker» mener Statistisk sentralbyrå blant annet medisinske yrker (som leger, sykepleiere og veterinærer), undervisningsyrker (som lærere og lektorer på ulikt skolenivå), rådgivere innen økonomi, administrasjon, salg og IKT, sivilingeniører, arkitekter og andre realister (fysikere, matematikere etc.) samt juridiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske yrker.

For ordens skyld: sykepleiere, for eksempel, inngår i SSBs kategori akademikere, ikke helse- og omsorgsarbeidere.

Over 4 prosent ledere

Tidligere ledere utgjorde 4,2 prosent av de nye uføretrygdede i 2020, og 4,5 prosent av dem som mottok arbeidsavklaringspenger for første gang dette året, viser yrkesoversiktene i den ferske SSB-rapporten.

På spørsmål fra Dagens Perspektiv bekrefter seniorrådgiver Aslak Hetland i SSBs seksjon for inntekt og levekårsstatistikk at «en stor andel av de nye mottakerne av uføretrygd og AAP har bakgrunn fra akademiske yrker».

– Dette har imidlertid sammenheng med at akademiske yrker også er det vanligste yrkesfeltet blant alle lønnstakere. For å sammenligne mellom yrkesfeltene, bør man derfor ta hensyn til dette, understreker han.

Mange uten jobb siden 2009

Et annet interessant funn er tidspunktet for når de nye trygdemottakerne/mottakerne av AAP greide å stå i jobb sist. De tre tallknuserne lette etter yrker bakover til 2009 og fant ut at 19,2 prosent av dem ikke sto registrert under noen yrkeskode. 3,1 prosent av dem var selvstendig næringsdrivende som det ikke registreres yrkeskoder for i statistikken.

De resterende 16,1 prosentene har i all hovedsak ikke vært registrert som sysselsatte siden 2009, viser rapporten videre. Noe av forklaringen kan være at mange mottakere reduserer yrkesaktiviteten sin lenge før de får arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

Hele 84,3 prosent av kvinner, som ble uføretrygdet i 2020, har hatt et registrert yrke i perioden 2009 til 2019 – mot 76 prosent av mennene. En betydelig del av denne kjønnsforskjellen skyldes at menn i større grad arbeider som selvstendig næringsdrivende, skriver de tre.

Unge på arbeidsavklaring

De fleste av de nye uføretrygdede i 2020 tilhørte følgende aldersgrupper:

• 35 til 44 år – 4.727 personer
• 45 til 54 år – 7.159 personer
• 55 til 61 år – 6.290 personer

De fleste nye mottakerne av arbeidsavklaringspenger tilhørte derimot betraktelig yngre aldersgrupper:

• 25 til 34 år – 13.929 personer
• 35 til 44 år – 13.006 personer
• 45 til 54 år – 14.498 personer

Over 370.000 på uføretrygd

SSB-tall fra 6. juli 2021 viser at det totalt er 370.049 mennesker som mottar uføretrygd – 217.616 kvinner og 152.433 menn. Det utgjør 10,6 prosent av den norske befolkningen mellom 18 og 67 år.

I 2015 var det registrert 327.992 mennesker som mottok uføretrygd. I 2018 var tallet steget til 350.420, mens den i midten av 2021 hadde økt ytterligere til 370.049 mennesker, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå.

Ved årsskiftet 2020/21 var det registrert 165.670 personer som mottok arbeidsavklaringspenger, og som dermed var under vurdering for om de skulle bli uføretrygdet ved et senere tidspunkt. Det var 97.307 kvinner og 68.363 menn og utgjorde på det tidspunktet 4,8 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år.