Arbeidsliv
Risikerer at 1 av 5 må gå i FHI
Rundt 20 prosent – 245 av 1135 årsverk− kan risikere å måtte slutte i jobben ved Folkehelseinstituttet. Oppsigelser kan ikke utelukkes.
Mer enn 100 millioner i kutt på årets statsbudsjett og signaler om enda mer neste år, levner ikke FHI noe valg, dersom statsbudsjettet for 2023 ikke bli bedre enn signalene indikerer. De må kutte i staben.
FHI ser for seg et behov for å redusere antall ansatte med nesten 20 prosent – fra ca. 1135 årsverk til snaut 900. Det skulle tilsi at rundt 245 av de som i dag er ansatt i FHI, vil måtte forlate jobben de neste to årene.
En god del av dem er midlertidig ansatte som ikke vi få forlenget sitt engasjement. Noen vil gå av med pensjon eller tidligpensjon, mens de som kanskje finner jobb annet steds helt frivillig ikke blir erstattet.
LES MER:
Ifølge tillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag ved FHI, Marc Gayorfar, har ledelsen ved Folkeinstituttet anslått at rundt 175 av de 245 antatt «overflødige», vil kunne slutte gjennom såkalt «naturlig avgang».
− Så da risikerer rundt 70 ansatte å bli sagt opp?
− Ja, i alle fall er det en mulighet. Jeg ser for meg at ledelsen kanskje vil tilby folk sluttpakker, samtidig som de har sagt at «oppsigelser ikke kan utelukkes som en siste utvei». Da blir jo de som blir rammet i realiteten nærmest truet til å si ja til den sluttpakken som tilbys, sier Gayofar til Dagens Perspektiv. − Det er det som vanligvis skjer i slike prosesser.
FHI ser for seg et behov for å redusere antall ansatte med nesten 20 prosent – fra ca. 1135 til snaut 900. Det skulle tilsi at rundt 245 av de som i dag er ansatt i FHI, vil måtte forlate jobben de neste to årene
Pandemi-vekst av ansatte
FHI ansatte folk «på løpende bånd» under pandemien. Antall ansatte steg fra 900 til 1200 mellom 2019 og 2022, og ekstrabevilgningene fra regjeringen strømmet inn. FHI sto i frontlinjen i kampen mot pandemien, og da snus det ikke på skillingen. Likevel satt ikke de ansatte på baken. Overtidstimene for enkelte sprengte rammene både for hva som er lovlig og kanskje også forsvarlig.
Nå er pandemien over, og regjeringen er klar på at tiden for ekstrabevilgninger definitivt er over.
I 2022 fikk FHI fått 108 millioner kroner mindre å rutte med av regjeringen over statsbudsjettet. Man hadde imidlertid håpet på ekstrabevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett i mai, men den gang ei. FHI mente de trengte 144 millioner ekstra til covid-håndtering i 2022, men fikk kun 30. Dette førte til at FHI-direktør Camilla Stoltenberg gikk ut i mediene og mente at situasjonen ikke var forsvarlig: «Vi har ennå ikke avklart hvordan dette påvirker organisasjonen generelt og beredskapen spesielt, men det å gå tilbake til et 2019-budsjett for beredskap og overvåkning vil ikke være forsvarlig for Folkehelseinstituttet i den situasjonen vi er i nå», sa Stoltenberg til NRK.
Ifølge FHI-ledelsen risikerer instituttet enda mer kutt i budsjettet neste år, og man ser for seg at instituttet må spare inn rundt 350 millioner kroner i løpet av 2022 og 2023.
Kraftig omstilling
Så nå skal det omstilles. Etter det Dagens Perspektiv erfarer jobbes det med tre ulike scenarioer for en nedbemanning, basert på ulike anslag for bevilgninger på neste års statsbudsjett. De tallene Dagens Perspektiv referer til her, er basert på «middelscenarioet» − situasjonen kan altså bli enda verre eller litt bedre. Og dersom det blir slik som beskrives i middelscenarioet − at FHI må kutte rundt 350 millioner i år og neste år − så er en kraftig nedbemanning uunngåelig. En viss form for omprioritering og reduksjon av oppgaver kan de gjøre. Men enkelte av oppgavene sine er FHI pålagt å utføre uansett. Dessuten har de fått beskjed om å fortsette med en del av de oppgavene de ble tilført under pandemien.
Folkehelseinstituttet er en beredskaps- og kunnskapsbedrift. 70 prosent av kostnadene går til lønn, og dermed vil størstedelen av kostnadskuttene måtte skje gjennom nedbemanning.
− Jeg mener at denne situasjonen er veldig uheldig, for pandemien har vært veldig krevende for de ansatte som har stått på og vist stort engasjement og enrom endringsvilje, sier Marc Gayorfar i NTL.
− Nå som pandemien ser ut til å være over for de fleste, hadde de ansatte et håp om at de skulle få ro slik at de kunne få normalen tilbake, samt ta opp de mange oppgavene som har blitt satt på vent som følge av pandemien. Nå ser det ut som vi går gjennom en ny runde med omstilling og nedbemanning, som jo er veldig krevende for alle, og dermed også for våre oppgaver og leveranser.
− Jeg tror vi kan risikere at mange flinke folk kan komme til å slutte, sier NTL-lederen i FHI.
