Søker trygg havn under pandemien

Per Bonde Hansen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet, mener at det at økningen skjer under pandemien gjør det nærliggende å tro at en har å gjøre med den akutte usikkerheten som pandemien skapte.

Han forteller at man de siste årene har sett en økt oppslutning om fagforeningenes betydning, og også en økt interesse for fagforeningsmedlemskap blant uorganiserte. Særlig var økningen fra 2019 til 2020, rett etter at de første pandemitiltakene ble iverksatt, stor.

– Jeg har ikke gjort forskning på dette, men en kan tenke seg at dystre økonomiske utsikter både på nasjonalt nivå og i enkelte bedrifter, og konkrete erfaringer knyttet til for eksempel permitteringer, redusert arbeid og usikkert inntektsgrunnlag har gjort at arbeidstakere i større grad har søkt mot de former for trygghet og kollektive ordninger som man forventer at fagforeninger kan tilby.

Han tror man kan tenke seg samme tankegang også gjelder på arbeidsgiversiden.

– På arbeidsgiversiden kan en tenke seg et lignende motiv: at bedrifter har funnet det ønskelig å organisere seg både på grunn av bistand i konkrete saker, og i lys av at arbeidsgiverorganisasjoner har markert seg som pådrivere for eksempel for støtteordninger. Det er noe også riktignok LO har vært opptatt av, sier han, og fortsetter:.

– Pandemien kan være en grunn i seg selv, men den har nok også satt på spissen utfordringer som allerede fantes i arbeidslivet, slik som ulikhet og usikkerhet.

Hansen minner samtidig om at ulike grupper kan selvsagt ha ulike grunner for å organisere seg som kan være knyttet til saker på arbeidsplasser og bransjer og ikke først og fremst pandemirelaterte.

Trygghet i urolige tider

Av de forbundene som har opplevd vekst, finner vi blant annet LO.

I løpet av de to siste årene kan LOs forbund vise til en netto vekst på nesten 30 000 medlemmer. Totalt har LOs forbund nå til sammen 978 338 medlemmer.

- Det vi har sett er at folk søker trygghet i urolige tider. Ikke siden gjenreisningen av landet etter krigen har LO opplevd en så kraftig vekst, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik, i en pressemelding.

Hun peker på flere forklaringer, men trekker spesielt frem at mange har sett den jobben LO har gjort under koronapandemien.

Det samme bilde ser vi også hos Unio, YS og Akademikerne, som alle har opplevd medlemsvekst.

Fra 2021 til 2022 har Unio opplevd å få 8436 flere medlemmer. Unio har nå over 389.000 medlemmer inkludert de nye fra i fjor.

– Unio er opptatt av verdien av det organiserte arbeidslivet. Da er rekruttering viktig. Jo flere som er medlemmer i et fagforbund, jo sterkere blir trepartssamarbeidet. Det er grunnlaget for hele den norske modellen, sier Unio-leder Lied, i en kommentar til tallene.

Akadmikerne er en annen medlemsorganisasjonen som har opplevd vekst, de siste to årene.

– Akademikerne har samlet økt med nesten 25 000 medlemmer. Ved inngangen til 2020 hadde vi 220 000 medlemmer, nå nærmer vi oss 245 000 medlemmer. Det er en vekst på drøyt 11 prosent, sier generalsekretær Bengt Holmen til Dagens Perspektiv.

Ifølge Holmen tror de at mange har sett verdien av å være organisert nå som vi har vært i en krise med en mer usikker hverdag.

– Mange ble permitterte og andre fikk en annerledes arbeidshverdag med hjemmekontor. Samtidig har arbeidslivet et økende behov for folk med høy kompetanse og flere tar høyere utdanning, og det bidrar til at Akademikerne styrker sin posisjon, sier han.

YS opplyser at fra 1. januar 2020 til 1. januar 2022 økte medlemsmassen med i underkant av 2,5 prosent. Det siste halve året var veksten på ca. 1 prosent.

– Forbundene våre har stabil vekst over tid. Det kan skyldes flere faktorer, både at den norske arbeidsstyrken generelt vokser, og at de har vært gode på å rekruttere og beholde medlemmer. Den økte veksten det siste halvåret handler nok om at pandemien begynner å slippe taket i medlemsgruppene våre som har vært hardest rammet, og at sysselsettingen her er på vei opp, sier Øyvind Olufsen, kommunikasjonsrådgiver i YS.

Flere medlemmer for NHO og Virke

Christian Chramer er direktør kommunikasjon, samfunn og region i NHO. Foto: Moment Studio NHO

På arbeidsgiversiden melder både NHO og Virke om det samme. Også de har hatt medlemsvekst under pandemien.

Christian Chramer, direktør kommunikasjon, samfunn og region i NHO sier de er «veldig godt fornøyde» med medlemsveksten i løpet av pandemien.

Han forteller at NHO har vokst med 9, 5 % og er nå 30 300 medlemmer som sysselsetter 599 500 årsverk. Veksten fortsetter i 2022, men ser man isolert på perioden 2020 til 2022 er veksten på to år på 2700 medlemmer.

– Medlemmene våre har opplevd at de har fått stor hjelp og støtte av NHO under pandemien, sier han.

Chramer forteller at de siste medlemsundersøkelsene viser at medlemmene er enda mer fornøyde enn tidligere med den bistand, tilbud og tjenester de har fått av NHO under pandemien.

Han peker på at NHO har et solid regionapparat på plass og har vært i stand til å tilby advokater i arbeidsrett og rådgiving til medlemmer i hele landet.

På vei ut av pandemien mener han at det er viktig å huske på at ulike bransjer vil ha ulike utfordringer og alle vil ikke komme tilbake til normalen like raskt.

–Vi ønsker å være tilgjengelig for alle våre medlemmer. Særlig viktig blir det å være bevisst på de bransjer som opplever utfordringer på vei ut av pandemien. Samtidig skal vi sikre at vi tar med oss de positive erfaringene vi har hatt med å utvikle nye tilbud og tjenester til medlemmene, sier han.

Hos Virke har de opplevd en jevn og trutt vekst med 6000 medlemmer de siste to årene.

– Det siste året økte vi med 2400 medlemsvirksomheter. Vi tror det skyldes at flere virksomheter ser verdien av å ha en sterk organisasjon i ryggen til å bidra med juridisk støtte, politisk påvirkning, møteplasser og bransjeinnsikt, sier Maria Østerhus Lobo, leder for politikk og kommunikasjon i Virke.

Hun forteller at de venter fortsett medlemsvekst fremover.

– Vi representerer handels- og tjenestenæringen, som er virksomhetene som sysselsetter flest og øker mest., sier Østerhus Lobo.