SSB: Venter høy reallønnsvekst fra neste år

Statistisk sentralbyrå (SSB) har tro på at norsk økonomi vil være tilbake «på normalsporet» i løpet av året, med vekst, økte investeringer og fortsatt lav arbeidsledighet. Men det fordrer at krigen i Ukraina blir «kortvarig». Derfor er det stor usikkerhet rundt prognosene om norsk og internasjonal økonomi framover, som SSB la fram fredag formiddag.

− Gjennom 2021 ble nesten hele nedgangen i den økonomiske aktiviteten under pandemien hentet inn. Aktiviteten i november var nær det som anses som et normalnivå for økonomien, men utbruddet av omikron-varianten før jul førte til et fall i BNP Fastlands-Norge på 1,5 prosent samlet for desember og januar.

– At smitteverntiltakene ble opphevet i begynnelsen av februar tilsier isolert sett en videre markert oppgang i den økonomiske aktiviteten. Framover vil blant annet økte oljeinvesteringer, økt konsum og økt eksport bidra til å trekke veksten i norsk økonomi opp, sier SSB-forsker Thomas von Brasch.

Betinget av «kortvarig krig»

Men det er skjær i sjøen. Krigen i Ukraina gjør prognosene mer usikre enn de ellers ville vært. I tillegg skaper nye utbrudd av omikron i Kina også ekstra usikkerhet. En ny pandemibølge kan ikke utelukkes.

Også utviklingen i USA og «hvor stram» deres økonomiske politikk blir framover, vil spille inn.

SSB legger til grunn at krigen i Ukraina blir «kortvarig». Dersom krigen varer ved utover året og forsyningene av råvarer på verdensmarkedet ikke blir bedre, kan resultatet bli vedvarende inflasjon og prisvekst og lavere vekst enn forventet.

I Norge vil en slik situasjon slå ut ved at BNP faller med 0,5 prosent i 2022 og 0,7 prosent i 2023, spår SSB. Vi vil med det «slippe billigere unna» enn våre handelspartnere, som er mer avhengige av eksport og som også handler mer med Ukraina og Russland enn vi gjør i Norge.

Får mer å rutte med

Det norske arbeidsmarkedet går lysere tider i møte, dersom SSBs prognoser slår til – og altså krigen blir kortvarig. Investeringene i både olje, fastlandsindustrien og tjenesteproduksjon vil øke fra 2023 og 2024. Skattepakken til oljeindustrien under pandemien, samt økende etterspørsel eller olje og gass på grunn av Ukraina-krigen, vil sette større fart på oljeinvesteringene enn SSB tidligere har anslått. Dessuten har gjenåpningen etter pandemien satt rakettfart på arbeidsmarkedet.

− Når samfunnet åpnet opp, var det som om noen skrudde på en bryter. Arbeidsledigheten falt fra 5 til 2,3 prosent i løpet av noen måneder, sier Thomas von Brasch i SSB. Han og hans kolleger tror arbeidsledigheten vil stabilisere seg på 3,5 prosent som årsgjennomsnitt i 2022. I 2023 og 2024 anslås ledigheten å bli rundt 3,7 prosent.

I år anslår SSB at vi får en prisvekst på 3,5 prosent og en årslønnsvekst på 3,5. Dermed får arbeidstakerne en bitteliten reallønnsvekst. Men den vil bli betydelig høyere i årene som kommer, mener SSB-forskerne:

– Det ser ut til at reallønnsveksten forblir midlertidig lav i år. I fjor var reallønnen uendret, og i år vil krigen i Ukraina og de forverrede internasjonale utsiktene prege lønnsevnen for mange av virksomhetene som utgjør frontfaget, sier Thomas von Brasch, og legger til:

– I årene framover venter vi derimot at reallønnsveksten øker. Lavere energipriser trekker inflasjonen ned og bedrer lønnsomheten for virksomhetene i frontfaget.

Den nominelle veksten i årslønnen anslås til knappe 4 prosent i 2023, samtidig som inflasjonen blir lavere. Reallønnsveksten vil med dette bildet bli rundt 2,0 prosent i alle årene fra 2023 til 2025, mener Statistisk sentralbyrå.