Budsjettforslaget 2023: – Skoleeksempel på hvorfor finanspolitikk ikke skal brukes til konjunkturstyring

– Det ble sagt av regjeringen at vi i 2023 kommer til å få et historisk stramt budsjett. Sterk prisvekst og lav arbeidsledighet gjør det nødvendig å senke aktivitetsnivået i økonomien. Det rammer oss alle, spesielt de som har minst råd til det, sier Gisle J. Natvik.

– Samtidig står vi overfor enorme og kostnadsrike utfordringer i den kommende tiden. Krig i Europa, energisikkerhet og det grønne skiftet. Det er stor usikkerhet knyttet til økonomi – noe man også ser i aksjemarkedet, understreker professoren.

Under et seminar på Handelshøyskolen BI forklarte professor Gisle J. Natvik hvordan statsbudsjettet vil påvirke norsk økonomi og næringsliv. Han jobber til daglig ved Institutt for samfunnsøkonomi.

Han forklarte at prognosene for neste år allerede ser udaterte ut. I oktober var den årlige prisveksten på 6,3 prosent, mens regjeringen har lagt til grunn 2 til 3 prosent.

– Det er veldig vanskelig å basere et budsjett på prognoser, fordi det er så stor usikkerhet rundt dem, sier Natvik.

Store incentiveffekter

Mange av forslagene i statsbudsjettet har store incentiveffekter, blant annet dette med å øke arbeidsgiveravgiften med 5 prosentpoeng på inntekter over 750.000 kroner.

– Det kan ha store effekter på det å velge å ansette og det å velge å jobbe. Til slutt vil dette slå ut i lønnen til folk.

Natvik forteller at det er mange overraskelser i forslaget til statsbudsjett som kan påvirke avkastningene på langsiktige beslutninger og investeringer.

– Skatt på kraftinntekter påvirker potensielle investeringer og kutt i stipend til utenlandsstudenter påvirker valget om å ta seg utdanning i utlandet.

Politikerne har pekt på at dette er et «stramt budsjett» og det kan se ut som om ordet stramt går hånd i hånd med skatteøkninger. Man i praksis kunne det vært et stramt budsjett ved at myndighetene kuttet utgiftene.

– Det har man i liten grad gjort i dette budsjettet. Når regjeringen snakker om et stramt budsjett, så handler det i dette tilfellet om skatteøkninger. Hvor stor andel av verdiskapningen bør foregå i offentlig regi? Hvor stor del av kaka skal vi bruke på offentlig verdiskaping? Det handler om det spørsmålet, og ikke press i økonomien, understreker Natvik.

– Topp med grunnrenteskatt

Natvik og flere andre økonomer synes det er helt topp at det innføres grunnrenteskatt på havbruk, men måten det nå skjer på, mener han er litt bedrøvelig. I tillegg innfører regjeringen en midlertidig ekstraskatt på inntektene til kraftselskap fordi strømprisen nå er ekstraordinært høy.

– Den kombinasjonen er etter min mening uheldig. Grunnrenteskatt er potensielt veldig fornuftig, også innen havbruk. Det er fordi naturressursene som brukes i den produksjonen tilhører fellesskapet.

– Det er ekstraordinær lønnsomhet i bransjer med grunnrenteskatt. Gjør man en investering første året, får man en avkastning i år to. Skatten utformes som en kontantstrøm slik at den alltid er proporsjonal med overskuddet ditt de to årene.

Avkastningsraten

Natvik forklarer det slik: Det første året investerer jeg 100 kroner. Det er 50 prosent grunnrenteskatt, så jeg får igjen 50 kroner av staten. Det jeg faktisk betaler, blir bare 50 kroner. I overskuddet mitt neste år 2 + 200 og med 50 prosent skatt, får jeg igjen 100 kroner. Jeg har investert 50 kroner og fått igjen 100.

– Avkastningsraten er egentlig upåvirket av skatten. Uten skatt hadde jeg puttet inn 100 og fått igjen 200. Investeringen dobler seg i verdi uansett.

– Det er akkurat som staten har tvunget seg inn som medinvestor og krevd å få 50 prosent eierskap. Det er litt i tråd med at naturressursene tilhører fellesskapet. Avkastningsraten blir ikke påvirket av skatten og den gjelder bransjer med ekstraordinære inntekter. Det at staten tvinger seg innpå, hindrer ikke investeringer fordi det er så lønnsomt, mener han.

Ikke nøytralt skattesystem

Men hva skjer når man endrer skatten over tid? Natvik mener logikken forsvinner når skatteraten går opp og ned over tid.

– Vi får et problem når skatteraten ikke ligger fast. Hvis skatteraten et år er 40 prosent blir investeringen min 60 hvis jeg puttet inn 100. Jeg får igjen 40 og må i praksis betale 60 kroner. I det andre året må jeg plutselig betale 60 prosent skatt. Da får jeg bare igjen 80 kroner på investeringen min på 60 kroner. Det er mye dårligere enn i eksempelet for jeg gikk inn med 50 og fikk igjen 100.

Avkastningsraten blir veldig mye lavere når skatten går opp og ned, selv om gjenomsnittsraten er den samme over tid.

– Skattesystemet er ikke lenger nøytralt. Man får kun nøytralitet dersom man har stabilitet. Skatteraten i gode dager, må være lik skatteraten i dårlige dager. Det må ha en viss troverdighet når man går inn og investerer, sier BI-professoren.

Ekstraskatt på kraftbransjen, fordi strømprisen er høy, er det samme som å si at fordi det er gode tider, skal vi skattlegge deg. Det mener Natvik skaper problemer.

– Man sier egentlig at dere skal få lov å investere, men hvis det går bra, kommer vi og tar pengene deres. Da blir det mindre attraktivt å investere. Kombinasjonen av forslagene i satsbudsjettet er veldig uheldig.

Kombinasjonen at man innfører disse skattene, mener han er en veldig fornuftig omlegging av skattesystemet.

– Skattlegg grunnrenter hvor det er grunnrenter samtidig som man øker grunnrenteskatten i de bransjene som går ekstraordinært bra. Da er plutselig ikke ideen om grunnrenteskatt nøytral lenger.

Tåkeslør

Natviks råd til politikerne er å ikke innføre store skatteendringer over natten. Dette gjelder både om skatten går opp eller ned.

– Hvordan skal vi ha et mest mulig skattesystem gitt inntektsbehovet? Man burde jobbe mot å få et mest mulig effektivt skattesystem, ikke kun fokusere på hvordan man skal få mest mulig penger inn til staten.

– Kanskje kommer Høyre inn på et senere tidspunkt og snur helt opp ned på skattesystemet. Man må balansere behovet for stabilitet med grunnleggende demokratiske prinsipper og tilpasse skattesystemet over tid.

Natvik synes det er helt greit med nye politiske prioriteringer og at den nye regjeringen vil ha mer fordeling og større stat. Det kommer ikke som noen overraskelse.

– Det bør derimot ikke pakkes inn i noe kvasifaglig konjunkturprat om press i økonomien. Det blir et tåkeslør over hva de egentlig gjør. Hadde de kuttet arbeidsgiveravgiften dersom det ikke var en presset økonomi? Det mener de neppe, poengterer BI-professoren.

– Uheldig prosess

Han mener årets statsbudsjett kan se ut til å bli et skoleeksempel på hvorfor finanspolitikk ikke skal brukes til å drive konjunkturstyring.

– Det kommer neppe til å se bra ut i ettertid. Grunnrenteskatt er helt strålende, men denne prosessen har vært veldig uheldig. Grunnrenteskatt burde innføres for å gjøre skattesystemet mer effektivt, ikke for å øke størrelsen på offentlig sektor, sier han.