LO-leder Peggy Hessen Følsvik, NHO-leder Ole Erik Almlid, finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) etter møtet i regjeringen sitt kontaktutvalg med partene i arbeidslivet. Tema for møtet er den økonomiske situasjonen før tariffoppgjøret. 

Foto
Terje Pedersen / NTB
 
 

 

Store forskjeller etter pandemien ventes å sette preg på lønnsoppgjøret

Publisert: 15. februar 2022 kl 08.54
Oppdatert: 15. februar 2022 kl 08.54

LO-leder Peggy Hessen Følsvik beskriver balansen hun og arbeidstakersiden står i. Gjennom to tøffe år har man sett de høyeste tall på permitteringer og arbeidsledige på en generasjon, mange næringer har slitt. Samtidig går deler av næringslivet godt, og sysselsettingsveksten tar seg opp.

Bakteppet er utfordrende, vedgår Følsvik overfor NTB.

– I dette bildet skal vi inn i lønnsoppgjør der vi skal sørge for at forskjellene ikke fortsetter å øke, samtidig skal vi jobbe for at våre medlemmer får sin del av kaka i de deler av næringslivet som går godt, sier hun.

– Viktig med frontfagsmodellen

Partene i arbeidslivet møtte mandag statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og arbeids- og sosialminister Hadia Tajik (Ap) til kontaktmøtet som tradisjon er før lønnsoppgjøret går i gang.

Fellesforbundet har allerede varslet at de vil kreve økt kjøpekraft i årets oppgjør. Om det er innen rekkevidde, er noe Følsvik foreløpig ikke kommenterer. LOs representantskap skal lande sine krav neste uke.

Men Følsvik sier LO også i dette oppgjøret vil vektlegge å løfte dem som har minst.

Annonse

– Det er det som ligger i den norske måten å forhandle lønn på. Vi hever de store gruppene, og det skal vi selvfølgelig gjøre i det kommende oppgjøret, sier hun.

NHO-sjef Ole Erik Almlid er enig i at forskjeller som følger etter pandemien gjør årets oppgjør til en spesiell utfordring. Han nevner også problemer med vareflyt, inflasjon og kompetansemangel i en urolig økonomisk verdenssituasjon som viktige elementer.

– Vi må sikre at frontfaget må få virke godt i år. Det er normdannende for resten av norsk økonomi. Det betyr at vi skal gjøre alt vi kan for å lande et oppgjør uten konflikt, sier han.

NHOs representantskap skal på sitt møte 3. mars gå gjennom sine posisjoner.

Fredag kommer fjorårets fasit

Lønnsoppgjøret i år vil trolig også bære preg av både høye strømpriser og økte matvarepriser. Fasit over hvordan forholdet endte i fjor mellom lønns- og prisvekst, kommer fredag da tall fra Teknisk beregningsutvalg blir lagt fram.

Men økte priser på strøm, matvarer og drivstoff, samt varslede rentehevinger er utvikling som partene følger med på.

Annonse

– Støm er en del av store bildet, og det er noe vi vil ha med oss når vi vedtar kravene neste uke, sier Følsvik.

Almlid mener imidlertid strømstøtten til husholdningene som kom på plass i vinter, bør gjøre det mulig å få til et moderat oppgjør.

– Den ordningen som foreligger nå, som Stortinget har vedtatt, er en ordning som vi oppfatter på en måte som gjør at det går an å ha et godt oppgjør, sett fra vår side, sier han.

Bedre enn fryktet

Til tross for at landet har vært gjennom en krevende korona-periode med ytterligere tiltak i vinter, ser man at aktiviteten er mye høyere i norsk økonomi enn det var grunn til å frykte, påpekte finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Arbeidsminister Hadia Tajik understreket at det er viktig å bruke tiden framover på å få flere inn i arbeid. Hun viste til at nesten fire av ti som står uten arbeid nå, har vært ledige i mer enn ett år.

– Vi ser gledelige tegn til at gjennom den lille sysselsettingsveksten vi har sett, er mange fra vår egen befolkning inkludert i arbeidslivet, sier Tajik, som vedgår at det henger sammen med at innreiserestriksjoner har ført til færre arbeidsinnvandrere på korttidsopphold.

Annonse

– Men det viser hvilke muligheter som finnes i arbeidslivet i Norge hvis man bare bruker det, sier hun.

Finn ledige stillinger på lederjobb.no