− Terskelen for å ansette folk med «hull i CV-en» er altfor høy

Det mener Jørund Rytman, administrerende direktør i SMB Norge, som organiserer små og mellomstore bedrifter. Han tar nå bladet fra munnen, og gir en svært praktisk forklaring på hvorfor ikke flere av de 700.000 som står utenfor arbeidslivet kommer i jobb:

− Hovedproblemet er rett og slett at terskelen for å gi noen en sjanse, er altfor høy. Det er ekstremt kostbart, spesielt for små og mellomstore bedrifter, å gjøre feilansettelser, sier Rytman til Dagens Perspektiv.

− Slik vi ser det er løsningen å gjøre det lettere å ansette noen midlertidig. Det vil føre til at flere får muligheten til å teste ut arbeidslivet, og at bedriftene får mulighet til å gi folk en sjanse uten at risikoen er så stor som i dag.

I så måte er grepene dagens regjering ønsker å ta, med å begrense adgangen til midlertidige ansettelser, ødeleggende for mange småbedrifter når det gjelder å gi en sjanse til dem som står utenfor arbeidslivet, ifølge Rytman.

Små marginer

Sett fra Rytmans og småbedriftenes side, handler det utelukkende om å gjøre det enklere og mindre risikabelt å gi en sjanse til dem som står utenfor arbeidslivet. Eksempel på tiltak som SMB Norge har etterlyst er fritak fra arbeidsgiveravgiften i prøvetiden. Det vil ifølge Rytman bidra til å redusere risikoen.

− I mange små og mellomstore bedrifter er marginene små. Da sier det seg selv at det ofte er forbundet med stor risiko for bedriftene, både økonomisk og ellers, å ansette noen som står utenfor arbeidslivet. I SMB Norge vet vi at mange av våre medlemsbedrifter ønsker å gi folk en sjanse, men myndighetene har gjort risikoen for stor, sier Jørund Rytman.

− Dessverre ser det heller ikke ut til at dagens regjering har lyst til å senke terskelen i det hele tatt, men snarere heve den enda mer, legger han til.

− NAV-ledelsen har den senere tid sagt at norske virksomheter for enkelte stillinger bør vurdere å «senke lista». Hva kan den enkelte virksomhet gjøre mer for at flere som står «utenfor» kan få adgang til arbeidslivet?

− Jeg mener at man bommer fullstendig når man peker på bedriftene i denne sammenhengen. For oss er det åpenbart at det er det eksisterende regelverket som er flaskehalsen. Det gjør det alt for komplisert og risikabelt for bedriftene. Terskelen for å avslutte arbeidsforhold som beviselig ikke fungerer for noen av partene har blitt så høy at mange kvier seg for å gi folk en sjanse.

Den høye terskelen for å kunne si opp folk, er noe av årsaken til det høye utdanningskravet man ser for svært mange stillinger i norsk arbeidsliv, tror SMB-lederen.

− Krav om fullført videregående utdanning, bachelor eller master, reduserer risikoen for kostbare feilansettelser. Det gjør at mange bedriftsledere føler seg litt tryggere når de ansetter noen. Risikoen er rett og slett mindre når andre har vurdert personen tidligere, og personen kan vise til at man har levert noe.

Stor kompetansemangel

Selv om mange står utenfor arbeidslivet, så mangler norsk næringsliv kompetanse i stort monn. Man får rett og slett ikke tak i de folkene og den kompetansen man trenger.

− Hvorfor er det blitt slik, tror du?

− Her er det nok flere faktorer som spiller inn. For det første så utdannes det ikke nok fagfolk i videregående skole. Derfor har vi i mange år vært tydelige på at yrkesfagene trenger et skikkelig løft, sier Rytman, og fortsetter:

− Norge er på god vei til å bli et land fullt av akademikere som er helt avhengig av å importere all praktisk rettet arbeidskraft. Jeg mener at studietilbudet i større grad bør innrettes og dimensjoneres etter hva slags kompetanse næringslivet faktisk har bruk for.

− I tillegg opplever private virksomheter en massiv kompetanseflukt til offentlig sektor. Det har man erfart under og etter pandemien, der mange søker seg til relativt sett tryggere jobber i offentlig sektor.

− Hva mener du så må til for at norske virksomheter skal få tak i den kompetansen de trenger?

− Først og fremst må terskelen senkes for å kunne gi folk en sjanse. Myndighetene kan gjøre det lettere å ta inn lærlinger gjennom å fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger, slik at virksomhetene kan ta inn flere. Det vil etter hvert øke tilgangen til kompetent arbeidskraft, mener administrerende direktør i SMB Norge, Jørund Rytman.

− Det er også mulig for bedriftene å søke om offentlig støtte til bedriftsintern opplæring og kompetanseheving. Men dersom bedriftene gir flere mennesker uten formell kompetanse en mulighet, er det viktig at det offentlige stiller opp med midler til kompetanseheving, kurs og etterutdanning.