Pensjoneringsadferd

De fleste som valgte å bli pensjonist ved fylte 62 år har hatt fysisk langt tyngre jobber enn de som kan og vil fortsette i jobben. Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB

Ny forskning om pensjoneringsadferd:

Tidligpensjon eller full lønn - ja takk, begge deler

Publisert: 9. august 2022 kl 14.54
Oppdatert: 9. august 2022 kl 18.20

Tittelen er «Seinkarrierer – Arbeid og pensjonering i privat sektor etter pensjonsreformen». Bak den står Tove Midtsundstad, forsker I ved forskningsstiftelsen Fafo og styremedlem av Pensjonsforum. Med «seinkarrieren» menes yrkeskarrieren etter lovlig tillatt pensjoneringstidspunkt. I Norge betyr dette etter fylte 62 år.

Bare pensjon eller pensjon og jobb?

Dagens Perspektiv har valgt å fokusere på funnene rundt selve pensjonsuttaket, altså om eldre arbeidstakere velger å fortsette i arbeid uten å ta ut pensjon, om de kombinerer det ved å gå ned i stilling og ta ut delpensjon - eller om de rett og slett «unner seg» opptil fem «fete år» med både full lønn og pensjonsutbetaling.

Med seinkarriere mener Tove Midtsundstad følgende:

  • at en fortsetter i samme jobb på fulltid eller redusert tid, i kombinasjon med pensjon eller uten pensjon.
  • at en skifter til en annen jobb, fast eller midlertidig, hos samme eller en annen virksomhet.
  • at en blir selvstendig næringsdrivende.
  • at en blir såkalt løsarbeider, hvor en jobber når en får et tilbud/oppdrag og selv ønsker det.

Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Hensikten var at den skulle (og skal) sikre et pensjonssystem som det skulle være mulig å betale før. Som kjent ventes det store pensjonistkull i tiårene framover.

Én av de mange endringene fra den gamle til den nye ordningen var tidspunktet for når pensjon kunne tas ut. Uttakstidspunktet er nå ved 62 år. Valgfritt og for alle (se faktaboks lenger ned).

Annonse

Pensjoneringsadferd

Rapporten gir oversikt over eldre arbeidstakeres pensjoneringsadferd og arbeidstilpasning etter at de har fylt 60 år. Altså når de velger å gå av med pensjon, om de velger å kombinere arbeid med pensjonsuttak, og i tilfellet hvordan.

Andre problemstillinger er om det er mange som ønsker å fortsette i arbeidslivet utover «regulær» pensjonsalder på 67 år, hvem det er og hva som er årsakene til å ville stå lengre i jobb. Midtsundstad har også sett nærmere på «avgangsmønstre» har endret seg etter at pensjonsreformen var et faktum.

Datagrunnlaget er en surveyundersøkelse blant fem kohorter arbeidstakere og pensjonister i privat sektor født i 1947, 1950, 1952, 1954 og 1957. Den ble gjennomført vinteren 2021 og omfatter 2500 personer, 500 i hver kohort.

Alle som deltok i undersøkelsen, var yrkesaktive som 60-åringer og ble intervjuet da de var mellom 63 og 74 år og fortsatt i arbeid eller pensjonert.

Tar ut pensjon og fortsetter

Rapporten inneholder en rekke interessante funn som kaster lys over hvordan eldre arbeidstakere tenker når pensjonsalderen nærmer seg. Etter omleggingen av pensjonssystemet har svært mange valgt å ta ut pensjon, selv om de fortsetter å jobbe. I 1950-kohorten var dette dobbelt så mange som i 1947-årgangen, viser surveyundersøkelsen.

Annonse

Mens nærmere tre av ti, som var født i 1947, fortsatte i arbeid etter tidlig pensjonsuttak, gjaldt det dobbelt så mange fra de 1950-fødte, nemlig seks av ti.

De som kombinerer arbeid og pensjon etter reformen, gjør det imidlertid over færre år enn tidligere, poengterer Tove Midtsundstad. Det gjelder derfor primært de yngre seniorene, det vil si 62- til 65-åringene.

Lønnsomt grep?

Pensjonsreformen har altså gjort det enklere å kombinere jobb og pensjon i den såkalte seinkarrieren. Likevel er det få som går ned i stillingsprosent når de velger å fortsette i arbeidslivet etter fylte 62 år, viser funnene.

«De fleste ønsker både og, selv om det økonomisk og pensjonsmessig kunne ha vært mer lønnsomt for dem å vente med pensjonsuttaket i noen år, slik at deres årlige pensjonsutbetalinger ble høyere når de først valgte å gå av», skriver Tove Midtsundstad.

I denne sammenheng bør det nevnes at den såkalte «all-års-regelen» i det nye pensjonssystemet sørger for at samtlige år i yrkeslivet gir pensjonsopptjening, noe som vil øke den enkeltes totale pensjonsformue.

Vil ta hånd om pengene selv

Annonse

Hva er så tankegangen bak dette valget?

Flertallet begrunner det med at pensjonspengene er deres. De vil ha hånd om pengene selv. Slik sørger de for at det er dem som skal få glede av pengene - eller etterkommerne, om de selv skulle død kort tid etter pensjoneringstidspunktet, forklarer Fafo-forskeren.

Omtrent halvparten av de 2.500 spurte legger også vekt på det fine ved å kunne ha litt ekstra god økonomi i noen år før de slutter å jobbe og blir «pensjonister på heltid». Tidligere studier av seniorer i industrien og bussnæringen, med forholdsvis lav inntekt, har vist at den doble inntekten, pensjon pluss lønn, innebærer at de, kanskje for første gang i deres liv, har noen kroner igjen etter at de faste utgiftene er betalt, legger Midtsundstad til.

«De får dermed økonomisk frihet til å unne seg en ekstra feriereise, en ny bil, en hytte eller at de får anledning til å gi sine barn og barnebarn en ekstra gave eller pengesum, noe de kanskje tidligere ikke hadde mulighet til», skriver hun i rapporten.

Sparing og forskudd på arv

De aller fleste svarte imidlertid at de sparer pensjonspengene. Enten direkte, ved å sette dem i banken, eller indirekte, ved å betale ned på lån eller ved å investere for å bygge seg opp formue (oppussing av bolig eller kjøp av hytte). Men det også en god del som sier at de har «unnet seg noe», altså brukt noe av midlene på reiser, kjøp av bil eller båt eller lignende.

Ikke få oppgir at de har gitt særlig sine barn, men også barnebarn, forskudd på arv, poengterer Tove Midtsundstad.

Annonse

Hun fant også ut at det var overraskende få som hadde valgt å jobbe lenger for å sikre seg høyere pensjon.

«De økonomiske insentivene, som er bakt inn i pensjonsreformen, kan dermed synes å ha langt mindre å si for den enkeltes beslutning enn hva reformatorene kanskje kunne ønsket seg», skriver Fafo-forskeren videre.

Én forklaring kan være manglende kunnskap om pensjonsreglene, som en tidligere studie har vist. Eller at andre forhold, som umiddelbart inntektsbehov, til syvende og sist ble det utslagsgivende.

 

Uttak av alderspensjon etter pensjonsreformen

Fleksibel alderspensjon i folketrygden innebærer følgende etter reformen:

  • Alderspensjon i folketrygden kan tas ut fra fylte 62 år.
  • Pensjonen i ny alderspensjon utmåles ved å dele den opparbeidede pensjonsbeholdningen på et såkalt delingstall. Størrelsen på delingstallet avhenger av når man starter å ta ut pensjon, slik at den enkelte i praksis vil stå overfor et sett av delingstall for årene en fyller 62 til 75 år. Delingstallet gjenspeiler i hovedsak forventet antall gjenværende leveår på uttakstidspunktet. I tillegg tas det hensyn til årskullets dødelighet i perioden som yrkesaktiv og regulering (levealdersjustering).
  • Delingstallene for et årskull fastsettes endelig det året kullet fyller 61 år.
  • Alderspensjon før 67 år kan tas ut helt eller delvis, så lenge pensjonen fra fylte 67 år overstiger minstepensjonsnivået.
  • Uttak av alderspensjon og arbeid kan kombineres uten avkortning av pensjonen. Eventuell arbeidsinntekt ved siden av pensjonen gir pensjonsopptjening.

Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

 

Finn ledige stillinger på lederjobb.no