Ung vs gammel: Eldre fortrenger ikke yngre i arbeidsmarkedet

­Dette kommer fram i en fersk rapport Oslo Economics har utarbeidet på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk.

Erfaringer fra utlandet

Oslo Economics har oppsummert erfaringer fra en rekke europeiske land der man har forsøkt å lokke seniorer ut av arbeidslivet for å gi plass til de unge:

• I Danmark har innføring av etterlønn ført til redusert arbeidsdeltakelse blant eldre, men at det er lite som tyder på at dette ga økt sysselsetting blant yngre.

• I Sverige er det observert en begrenset effekt av tiltak innført for å få flere unge i jobb ved hjelp av tidligere pensjonering blant eldre.

• Studier fra Tyskland viser at en tidligere umiddelbar reduksjon i arbeidsdeltakelse blant eldre ikke ble etterfulgt av økt deltakelse blant unge.

• Forskning i Belgia tyder heller ikke på en klar sammenheng mellom eldre og yngres arbeidsmarkedsdeltakelse

• I Frankrike er det foretatt studier som tyder på at eldre ikke fortrenger yngre i arbeidsmarkedet.

• Forskning fra Storbritannia viser at reformer som har redusert sysselsettingen blant eldre, ikke har hatt noen positiv effekt på sysselsettingen blant unge.

• Studier fra Italia, viser at i gjennomsnitt må fem eldre slutte for å gi rom for én yngre.

Virksomhetene tilpasser seg færre arbeidstakere

«Samlet tyder de empiriske studiene på at endringer i sysselsetting blant eldre gir en viss effekt på sysselsettingen blant yngre på kort sikt, men at de kortsiktige effektene er begrenset i omfang», skriver Oslo Economics i sin rapport.

− Hver virksomhet og arbeidsmarkedet vil tilpasse seg lavere tilbud av arbeidskraft ved å redusere sin etterspørsel. Det er altså ikke slik at det finnes en gitt mengde jobber. Antall jobber styres heller av hvor mange mennesker som ønsker å arbeide, sier forsker Ragnhild Haugli Bråthen ved Oslo Economics, og kommer med eksempler i rapporten:

I Storbritannia forsøkte man fra 1977 til 1988 å redusere arbeidsledigheten ved å få eldre til å gå av med tidligpensjon på det vilkår at arbeidsgiver ansatte en registrert arbeidsledig. Resultatet var imidlertid at sysselsettingen gikk ned blant de eldre, uten at den økte blant de yngre.

I Danmark forsøkte man fra 1979 og utover en tidligpensjonsordning for personer mellom 60 og 66 år. Hensikten med å få de eldre ut, var å få flere unge i arbeid. Resultatet var imidlertid at sysselsettingen for menn mellom 60 og 64 år sank fra 80 til 60 prosent, men sysselsettingen steg likevel ikke blant dem fra 20 til 24 år.

Høy sysselsetting for alle bør være målet

«Tidlig pensjonering er derfor et lite treffsikkert virkemiddel for å få flere unge i jobb. Et slikt virkemiddel vil i tillegg ha store negative samfunnsøkonomiske konsekvenser, fordi det reduserer den samlede sysselsettingen», konkluderer rapporten fra Oslo Economics, som mot denne bakgrunn påpeker at tiltak for å redusere ledighet blant unge bør vurderes uavhengig av de eldre:

«I perioder med høy arbeidsledighet blant unge bør man derfor heller vurdere andre tiltak, som er mer spesifikt rettet mot å forbedre arbeidsmulighetene for unge. Det kan være tiltak som redusert arbeidsgiveravgift for unge, lønnstilskudd ved ansettelser av unge eller kompetansetilførsel, som er målrettet for å forbedre arbeidsmulighetene for unge, uten at de samtidig bidrar til å dytte eldre ut. I perioder med høy ledighet blant unge har vi imidlertid gjerne også høyere ledighet blant eldre, og i en slik situasjon bør vi derfor primært lete etter virkemidler som kan bidra til høy sysselsetting i alle aldersgrupper».

− Lokalt og kortsiktig kan en yngre person få jobb ved at en eldre går ut av arbeidslivet. Men på lang sikt vil dette ikke være tilfelle. For samfunnet lønner det seg alltid at både unge og eldre arbeider, sier direktør Kari Østerud ved Senter for seniorpolitikk i en kommentar til rapporten.