­OECD | Unge, høyt utdannede nordmenn i sysselsettingstoppen

Samlet sett tilsvarer dette en sysselsettingsgrad som er høyere enn i alle andre OECD-land , ifølge den årlige OECD-rapporten Education at a Glance 2022.

I Sverige var 86 prosent av dem med bachelorutdanning i aldersgruppen 25 til 34 år sysselsatt, mens det samme gjaldt 93 prosent blant dem med masterutdanning.

I Danmark var tilsvarende andeler på henholdsvis 83 og 88 prosent blant dem med henholdsvis bachelor- og masterutdanning.

I OECD var gjennomsnittlig sysselsettingsgrad i aldersgruppen 25-34 år på 83 prosent for de med bachelorutdanning og 88 prosent for de med masterutdanning, viser tall fra SSB.

Blant dem med toårig høyere utdanning, såkalt «short-cycle tertiary», var 76 prosent i arbeid i aldersgruppen 25-34 år i Norge.

Færre med grunnskoleutdanning i arbeid

Blant dem med videregående utdanning som høyeste nivå i aldergruppen 25-34 år var 84 prosent sysselsatt i Norge i 2021.

Sysselsettingsgraden er dermed lavere enn blant dem som har bachelor- og masterutdanning, men likevel høyere enn OECD-gjennomsnittet for videregående utdanningsnivå, som er på 77 prosent.

Andelen sysselsatte var enda lavere blant unge med kun grunnskoleutdanning, hvor 64 prosent i aldersgruppen 25-34 år var sysselsatt i Norge i 2021. Det er likevel 4 prosentpoeng høyere enn OECD-gjennomsnittet, som var på 58 prosent.

Det at unge voksne (25-34 år) med lavere utdanningsnivå i mindre grad er i arbeid er et mønster som gjentar seg i de fleste land.

Rapporten viser gjennomgående at høyere utdanningsnivå gir bedre resultater i arbeidsmarkedet, både i form av høy sysselsettingsgrad og lav arbeidsledighet.

Det er også gjennomgående at sysselsettingsgraden i Norge er høyere sammenlignet med gjennomsnittet for OECD-landene, uansett utdanningsnivå.

Dette kan skyldes at forholdene i arbeidsmarkedet i Norge har bedret seg betraktelig siden andre halvår i 2021, i form av økt sysselsetting og lavere arbeidsledighet, skriver SSB.

2021 var et år preget av pandemi, og i de forskjellige OECD-landene kan dette ha slått ulikt ut i arbeidsmarkedene, avhengig av næringsstruktur, regelverk, støtteordninger, smittesituasjon og smittetiltak.