Vår tid er nå, sier lærerne og sykepleierne

Samme dag som frontfagene starter opp årets lønnforhandlinger, setter Unio-leder Ragnhild Lied standarden for utdanningsgruppenes forventninger høyt opp i taket, da hun innleder til inntektspolitisk konferanse i Oslo onsdag.

− Yrkesgruppene i offentlig sektor blir mindre verdsatt enn andre. Derfor står vi fast på at vi trenger en større ramme enn frontfaget i dette oppgjøret, konstaterer Lied.

− Våre grupper har mange utfordringer. Snittlønna i industrien ligger 100.000 kroner over snittlønna i kommunesektoren. Samtidig er det slik at 25 prosent av de ansatte i industrien har høyere utdanning, mens hele 70 prosent av de kommuneansatte har det.

Vil bruke modell mer fleksibelt

Lied og Unio mener det er fullt mulig å få til lønnvekst for utdanningsgruppene innenfor rammen av frontfagsmodellen. Det er tolkningen av frontfagsmodellen de senere årene som har vært snever, mener Unio.

− En mer fleksibel tolkning som åpner for en høyere ramme for utdanningsgruppene vil etter Unios mening være innenfor det som er hensikten med modellen. Det slår også Holden 3-utvalget fast, sier Unio-lederen.

Og hvis de andre partene i arbeidslivet ikke innser dette, så er Unio villig til «å presse på for å endre hele modellen». Det kom tydelig fram under Unios inntektspolitiske konferanse onsdag. Der var medlemmer og alle forhandlingslederne samlet til peptalk og debatt i forkant av det kommende lønnsoppgjøret. Og en ting er helt krystallklart:

I år nytter det ikke med 2, 3 prosent lønnsøkning for utdanningsgruppene i offentlig sektor. I år er det «deres tur». Og dersom de ikke får et reelt og realt reallønnsløft så blir det streik – det er vanskelig å lese stemningen blant Unios medlemmer på noen annen måte.

På tide at det passer

Forbundsledere og forhandlingsledere fra hele Unio-familien, som de ynder å kalle seg, holdt peptalk for egne medlemmer under konferansen. En av dem er leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal:

− Det passær’nte, pleier man å si i gamle Østfold. Og det er svaret vi også får hver gang vi ber om et forsvarlig lønnsløft. Det passet ikke i 2019. Det passet ikke 2020, da var det jo korona. Og det passet heller ikke i 2021. Hva viser det? Jo, at høyere utdanning ikke blir verdsatt.

− Vel, nå er det pokker meg på tide at det passer! tordner Handal til jubel blant sine egne.

− Vi har holdt oss «til ramma» både i 2020 og 2021. Vi var vel de eneste som gjorde det. Vi, i kommunal sektor, tok ansvar. Vi har vist ansvarlighet opp mot en modell som i årevis har vært tolket veldig konservativt. Resultatet er at kvaliteten på velferdstjenestene synker og rekrutteringen svikter.

− Hvor blir det av de politikerne som har ansvaret i kommunal sektor. Hvor er KS-leder Gunn Marit Helgesen?

− Det er barn, pasienter og brukere som blir skadelidende av forvaltningen av den norske frontfagsmodellen. Vi snakkes ned, mens det er andre grupper i dette landet som ikke har tatt ansvar, sier Steffen Handal.

Twisted (syke)Sisters

Heller ikke Sykepleierforbundets Lill Sverresdatter Larsen legger fingrene i mellom når hun taler til sine egne i forkant lønnsoppgjøret:

− Klima, covid og krig. Vi lever i en usikker verden. Men som forsvarssjefen sa på en konferanse forleden: Gode helse- og velferdstjenester er det beste forsvaret et land kan ha, sier Sverresdatter Larsen for å bygge opp om viktigheten av sine medlemmers arbeidsoppgaver.

I en usikker verden er det viktig å bygge opp velferds- og helsetjenester. Gjør man ikke det, går det utover vårt lands beredskap. Og det er der vi er nå. Derfor må det tas grep, er budskapet.

− I fjor fikk vi høre at det ikke er tida for lønnsvekst nå. Hvis ikke nå, når da? spurte vi.

− I dag sier jeg: Tida er nå!

Ifølge sykepleier-generalen har Unio en del motkrefter.

− De mener vi er usolidariske. At vi kun er opptatt av oss sjøl ... Forhandlinger er et skuespill. Men det er nok nå.

− Får vi ikke til et løft innenfor det systemet vi har, ja da skal vi presse på til vi får noe annet, lover Lill Sverresdatter Larsen.

Hun avslutter sin appell med å snakke om den musikken hun og hennes nærmeste i forbundsledelsen gjerne hører på som avveksling og motivasjon i lønnsforhandlingstider.

− Jeg har en drøm, med Jørn Hoel ble ofte spilt i fjor. Og det kan jeg si, jeg har fortsatt en drøm. Men i år har jeg en låt til på spillelista. En gammel slager fra Twisted Sisters.

− We’re not gonna take it − anymore!

Nå er vi i gang

Foto

Onsdag stertet årets lønnsforhandlinger. Det skjer ved såkalt kravsoverrekkelse mellom sjeforhandlerne for frontfagene, Jørn Eggum i Fellesforbundet og Stein Lier-Hansen i Norsk Industri. (Foto: Terje Pedersen / NTB)

Onsdag startet lønnsforhandlingene mellom arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri og Fellesforbundet i LO – i de såkalte frontfagene.

Fellesfondet krever «økt kjøpekraft», men hvor mye det vil bety prosenter og kroner får vi ikke vite før Teknisk beregningsutvalg kommer med sin endelige prognose for prisveksten i løpet av torsdagen. Krigen i Ukraina har ført til at deres foreløpige beregninger som antar en prisvekst på 2,6 prosent, sannsynligvis er for lavt. Det forventes at de økonomiske konsekvensene av krig og sanksjoner vil føre til høyere prisvekst.

Stein Lier-Hansen, leder i Norsk Industri, advarer på sin side om for høye forventninger. Han mener det er vanskelig å se for seg økt kjøpekraft med mindre prognosene for prisveksten holder seg på et lavt nivå.

Her er tidsplanen

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, noe som betyr at det både forhandles om lønn og andre rettigheter. Her er de viktigste datoene i oppgjøret:

• 9. mars: Frontfagsoppgjøret starter med kravoverlevering fra Fellesforbundet (LO) og Parat (YS) til Norsk Industri (NHO).

• 16. mars: Forhandlingsfrist for frontfaget.

• 5. april: Oppstart oppgjøret i Spekter-området.

• 6. april: Forhandlingsstart KS.

• 20. april: Forhandlingsstart Oslo kommune.

• 30. april: Forhandlingsfrist stat, KS og Oslo kommune.