Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) deltok onsdag i den muntlige spørretimen i Stortinget. Der la han fram beregninger fra Finansdepartementet som tyder på at en vanlig familie vil få mer penger å rutte med i år.

Foto
Ole Berg-Rusten / NTB
 
 

Vedums kalkulator går i pluss for vanlige familier

Publisert: 27. april 2022 kl 14.36
Oppdatert: 27. april 2022 kl 14.36

– Selv i denne turbulente tida, med økt rente, dyrere strøm, dyrere drivstoff og dyrere mat, så vil man sitte igjen med penger som man kan dekke andre kostnader med, sier Vedum til NTB.

Han har nå fått Finansdepartementet til å regne på hvordan lønnsoppgjør, renteøkning og prisvekst vil påvirke en gjennomsnittsfamilie i Norge.

Og konklusjonen er positiv: Familien ligger an til å få reallønnsvekst.

– Det er også regjeringens mål, sier Vedum.

– Selv om det er rufsete og urolig rundt oss, skal vanlige familier oppleve at ting kan bli litt bedre.

Regnestykke fra Finansdepartementet

I regnestykket tar Finansdepartementet riktignok utgangspunkt i en nokså velbemidlet familie.

Annonse

Utgangspunktet er at familien har en samlet inntekt etter skatt på 1 million kroner i året. Et lønnsoppgjør med en ramme på rundt 3,7 prosent vil dermed bety at familien får 37.000 kroner mer.

Så må de økte utgiftene trekkes fra:

  • Finansdepartementet tar utgangspunkt i at familien har 3,4 millioner kroner i gjeld. Familien får da 13.000 kroner mer i renteutgifter i år hvis Norges Banks rentebane slår til.

  • Økt pris på bensin og diesel vil gi familien ekstrautgifter på 4.500 kroner.

  • Økte matvarepriser vil koste familien 3.000 kroner ekstra.

  • De økte strømprisene vil koste 1.800 kroner ekstra.

Konklusjonen er at familien sitter igjen med 14.700 kroner i pluss når alle de økte utgiftene er trukket ifra.

Rødt etterlyser lavinntektstall

Rødts finanspolitiske talsperson Marie Sneve Martinussen er ikke imponert.

– Det er lett å få fine tall når man selv velger de tallene man vil ha. Denne «idealfamilien» ligger langt over gjennomsnittet i Norge, så at de klarer seg godt i møte med priskrisen, er en liten trøst for de som har helt gjennomsnittlige eller lave inntekter, sier hun.

Annonse

Martinussen etterlyser nå tilsvarende utregninger for grupper som aleneforsørgere, permitterte, arbeidsløse og andre grupper med lavere inntekt enn det Finansdepartementet har lagt til grunn.

– Det er forskjellene i Norge som gjør denne priskrisen til en krise. For noen er ikke regnestykket like lykkelig, advarer hun.

Utfordret i Stortinget

I spørretimen på Stortinget onsdag ble Vedum også utfordret av Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug.

– Før valget fikk vi vite at det var vanlige folks tur. Det vi nå har lært, er at det var vanlige folks tur til å få lommeboken tømt. Mens staten flommer over av inntekter og setter stadig nye rekorder på hvor mye man soper inn fra måned til måned, så blør lommebøkene til vanlige folk og bedrifter, sa hun.

Listhaug etterlyste spesielt hjelp mot de høye drivstoffprisene.

Flere i jobb enn før

Annonse

Vedum viste for sin del til at rundt 70.000 flere kan komme i jobb i Norge i år.

Det å få folk i jobb er det aller viktigste enkeltgrepet for å løfte dem med lavest inntekt, fastslår han.

– Den gruppen som har svakest økonomi, er de folkene som ikke har jobb. Det vi ser nå, er at det aldri har vært flere som går på jobb i Norge enn i dag.

I tillegg vil regjeringen se på nye skatte- og avgiftsgrep framover for å hjelpe dem med lave og middels inntekter, lover finansministeren.

– Men det store bildet er at det er færre konkurser nå enn i 2019, at det blir reallønnsvekst, og at det aldri har vært flere i jobb.

Finn ledige stillinger på lederjobb.no