­Yuval Noah Harari: Disse ferdighetene må du ha for å holde deg arbeidsrelevant i 2050

Historieprofessor Yuval Noah Harari snakket om hvilke ferdigheter som er viktige for fremtidens arbeidsliv og hvordan teknologi vil påvirke jobbmarkedet fremover under Oslo Business Forum.

Han er forfatter av de internasjonale bestselgerne Sapiens: A Brief History of Humankind og Homo Deus: A Brief History of Tomorrow.

– Ingen vet hva fremtidens arbeidsliv vil bringe og ingen vet hvordan arbeidsmarkedet vil se ut i 2050. Det eneste vi vet er at det vil være totalt forskjellig fra hvordan det ser ut i dag, sa Harari.

Mange har spådd at kunstig intelligens og robotikk vil endre nesten alle yrkesgrupper i femtiden. Selv om flere yrker og arbeidsoppgaver som mennesker gjør i dag vil være automatiserte innen 2050, vet vi ikke hvilken betydning dette vil ha for samfunnet vårt.

Frykten for maskinene

Harari forklarer at frykten for automasjon er ikke ny. Den samme frykten kjente mange på under den industrielle revolusjonen for 200 år siden.

– Den gode nyheten er at hver gang automasjon tar over jobber, oppstår det nye yrker. Det er stor sannsynligheten for at dette vil skje også i framtiden. Vi burde likevel ikke bli for høye i hatten bare fordi vi vet at det vil oppstå nye jobber. Utfordringen handler om å tilpasse seg og lære seg nye ferdigheter.

De dårlige nyhetene er at raske endringer i arbeidsmarkedet kan føre til enorme sosiale og politiske utfordringer.

– Den industrielle revolusjonen gjorde ikke mennesker ubrukelige. Men det å lære å tilpasse seg industri var en veldig smertefull og vanskelig oppgave. Det var mange eksperimenter som mislyktes på veien mot en ny samfunnsstruktur. Nazisme og kommunisme var to store eksperiment som mislyktes totalt i prosessen med å håndtere det industrielle samfunn. Moderne imperialisme er et annet eksempel på et eksperiment som mislyktes. Det handlet om en mani etter å kontrollere råmateriale og markedet.

Historien har vist at mennesker sliter med å tilpasse seg store omveltninger på en medfølende og smart måte, mener Harari.

– I dette århundret utvikler vi enda mer avansert teknologi enn tidligere. Vi kan ikke tillate oss selv enda flere mislykkede eksperimenter. Hvis vi ikke gjør det riktig denne gangen, vil ikke resultatet bare være en ny bølge med totalitære regimer, resultatet kan være slutten på menneskeheten, advarer professoren.

Undervurderte ferdigheter

Harari mener det er viktig å lære unge mennesker de nødvendige ferdighetene de vil trenge i arbeidsmarkedet i 2050 – både på skolen og på universitetene.

Han mener at noen av de ferdighetene vi i dag ser på som menneskelige kvaliteter og uerstattelige egenskaper, lett kan bli automatisert og gjennomført av maskiner.

– De ferdighetene som vi har for vane å se ned på, er kanskje de som er vanskeligst å automatisere. Vi har en tendens til å sette pris på intellektuelle ferdigheter, mer enn vi verdsetter sosiale og motoriske ferdigheter.

Det har vist seg enklere å automatisere sjakkspill enn rengjøring. En maskin kan slå verdens beste sjakkspiller, men sliter med å erstatte en servitør som rydder opp etter gjestene.

– Samfunnet verdsetter leger mer enn sykepleiere. Men det er enklere å automatisere noe av jobben leger gjør enn jobben til sykepleiere, framhever Harari.

Maskiner kan samle sammen data, stille diagnoser og sette opp et behandlingsløp. Disse ferdighetene er basert på å gjenkjenne mønstre og det er akkurat det kunstig intelligens er bedre på enn mennesker.

– Det er vanskeligere å automatisere det å skifte bandasje på et skadet menneske eller gi en sprøyte til et barn som gråter. Kunstig intelligens er langt unna å ha de sosiale ferdighetene og den motorikken som skal til for å erstatte sykepleiere.

Kreative maskiner

En feil mange gjør, er ifølge Harari å tro at kreativitet er unikt for mennesker. Han mener dette ikke er tilfelle, at maskiner for eksempel kan slå verdens beste sjakkspiller viser en form for 'kreativitet'. I fremtiden tror han at maskinene vil overta design av klær og komponering av musikk.

– Hvis kreativitet handler om å gjenkjenne mønstre og bryte dem, vil maskiner mest sannsynlig kunne bli enda mer kreative enn mennesker.

En annen antagelse er at maskiner ikke vil kunne erstatte mennesker i jobber som krever empati og det å gjenkjenne menneskelige følelser. Dette gjelder yrker som psykologer, psykiatere, terapeuter og lærere.

– Hvis emosjonell intelligens handler om å gjenkjenne menneskelige følelser og reagere på dem på en korrekt måte, så kan det være at maskiner vil utkonkurrere mennesker til og med på dette området. Emosjoner er også bare biologiske mønstre. Vi gjenkjenner mønstre gjennom ansiktsuttrykk, stemmeleie og kroppsspråk for å separere for eksempel redde mennesker fra sinte mennesker.

Selv om ikke maskiner har noen følelser selv, kan de bli veldig flinke til å se og gjenkjenne menneskelige følelser.

– Maskiner kan bli enda bedre enn mennesker nettopp fordi de ikke har egne følelser. Det er kun mennesker som lengter etter å bli forstått hele tiden. Vi ønsker at andre forstår hvordan vi har det. Andre mennesker mislykkes ofte i å forstå hvordan andre har det fordi de er for opptatt med sine egne følelser.

Harari mener at maskiner kan bli eksperter på å forstå hvordan vi har det fordi de lærer seg å gjenkjenne mønstrene i følelsene våre uten å bli distrahert av egne følelser.

– Maskiner er aldri sinte, redde eller glade. Et smarthus vil øyeblikkelig gjenkjenne hvordan du har det når du kommer hjem og føler deg trist og sliten. Partneren din er kanskje for opptatt med sine egne følelser til å anerkjenne dine. Smarthuset vil sette på dempet belysning, spille noe muntert på anlegget og smartkjøleskapet vil tilby deg trøstemat.

Professoren tror vi kan bli så vant med disse oppmerksomme maskinene at vi samtidig blir intolerante overfor selvopptatte mennesker som ikke forstår hvordan vi har det.

– Hva skjer når kjøleskapet forstår deg bedre enn partneren din?

Følelsesløse roboter

Flere science fiction-filmer tegner et dystert bilde av at verden blir tatt over av kunstig intelligens som plutselig får bevissthet og følelser. Harari understreker derimot at det er viktig å ikke blande intellekt med bevissthet.

– Det er ingen grunn til å tro at maskinene vil få bevissthet og egne følelser jo smartere de blir. Intellekt er evnen for å løse problemer. Om det er snakk om å spille sjakk eller kjøre en bil fra A til B.

– Bevissthet er evnen til å føle ting, smerte, kjærlighet og hat. Mennesker løser problemer gjennom følelser. Hos oss går intellekt og bevissthet hånd i hånd. Maskiner løser problemer på helt andre måter og kan bli mye smartere enn mennesker, uten å noensinne utvikle følelser.

I de situasjonene hvor vi kun ønsker at noen løser problemene våre eller kjører oss fra A til B så fort og trygt som mulig, vil det være smart å la kunstig intelligens erstatte mennesker.

– Men når vi ønsker vennskap, kjærlighet og tillit, ønsker vi ikke at noen kun løser problemet for oss, vi ønsker å tilknytte oss noen som kan føle ting. Forholdet vårt til politikere er også basert på følelser, ikke bare intellekt. Det er umulig å automatisere venner og politikere.

Emosjonell tilknytning

Når vi snakker om fremtidens jobber, mener professoren at det er viktig å stille seg spørsmålet: Ønsker vi noen som kan løse problemene våre eller ønsker vi et emosjonelt forhold til den som utfører jobben?

– Selv om roboter kan bevege seg mye hurtigere enn mennesker, ønsker vi ikke å se maskiner konkurrere i OL. Olympiske utøvere vil fremdeles ha en jobb i 2050.

– Sport handler om å bygge en relasjon mellom utøvere og publikum. Det er de menneskelige svakhetene ved utøverne som gjør at vi kjenner oss igjen i dem. Sjakkspillere har trygge jobber. Vi ønsker ikke å se maskiner spille sjakk.

Et annet yrke som i utgangspunktet er lett å automatisere, men som Harari ikke tror vil forsvinne av den grunn, er jobben til prester og religiøse ledere.

– Det er en av de enkleste jobbene i verden å automatisere. Maskinene kan gjenta tekster som aldri endrer seg og skrive ut et sertifikat. Det er enklere å automatisere prester enn taxisjåfører. Likevel burde taxisjåfører bekymre seg for jobbene sine i fremtiden, mens prester er trygge.

Psykologisk bistand

Det er vanskelig å spå hvilke jobber som vil bli værende, hvilke jobber som forsvinner og hva slags nye jobber som vil komme i fremtiden. Det som imidlertid er klart, er at arbeidsmarkedet vil være veldig hektisk.

– Vi vil ikke våkne en dag og oppdage at alle jobber er borte. Det vanskelige vil være å lære seg nye ting om og om igjen for å tilpasse oss det nye arbeidsmarkedet.

Når mange av jobbene våre tas over av maskiner, vil det oppstå finansielle problemer.

– Hvem skal forsørge menneskene som har mistet jobbene sine til automatisering og de som er i gang med å lære seg nye ferdigheter? Det vil oppstå store psykologiske vanskeligheter, i tillegg til økonomiske, under denne transformasjonen.

– Det er veldig stressende å fornye seg selv. Hvordan skal en 40 år gammel lastebilsjåfør lære seg et nytt yrke?

Selv om du lærer deg nye ferdigheter og kvalifiserer deg for en aktuell jobb, vil ikke det være en langsiktig løsning, mener Harari. Automatiseringen vil ikke være en enkeltstående hendelse med påfølgende konsekvenser og arbeidsmarkedet i 2050 vil ikke slå seg til ro å være det samme de neste 50 årene.

– Arbeidsmarkedet vil være utsatt for større og større forstyrrelser og endringer. Det er ikke statisk. Det vil ikke være slik at vi vil ha fem kronglete år, og at det siden roer seg ned.

Kunstig intelligens er ennå ikke i nærheten av å nå sitt fulle potensial. Harari tror at folk vil måtte fornye seg selv og lære nye ting igjen og igjen.

– Hvis folk ikke fornyer seg, vil de henge etter utviklingen og bli irrelevante. Dette vil skape et enormt psykologisk press og mye stress. Mennesker vil trenge mye støtte for å ikke knekke sammen. Myndigheter må mest sannsynlig bidra økonomisk og med psykologisk bistand til befolkningen.

Arbeidsmodellen er endret

Fram til nå har verden hatt en lineær arbeidsmodell. Man går på skole, lærer og kommer seg ut i yrkeslivet. Gjennom arbeidslivet bygget man på fundamentet man lærte på skolen.

– Denne modellen blir nå irrelevant. Folk kan ikke forvente å være i samme jobb eller yrke resten av karrieren. Folk i 60 årene må omlære selve fundamentet i jobbene sine.

En viktig ferdighet for fremtiden vil handle om å avlære det man har lært.

– For å holde deg relevant, må du avlære det du har lært om yrkeslivet slik at du kan bygge et nytt fundament. Den viktigste ferdigheten for å overleve, blomstre og holde seg relevant i dette århundre er ikke spesifikke ferdigheter, men kunsten å lære nye ferdigheter igjen og igjen.

Professoren mener at vi ikke lenger trenger å lære oss spesifikk informasjon, men evne å lære å lete etter ny informasjon og lære hvordan man skiller pålitelig informasjon fra falsk informasjon.

­– Dette vil kreve mye mental fleksibilitet. Mennesker er faktiske veldig gode til å endre seg og tilpasse seg endringer. I likhet med kunstig intelligens er heller ikke mennesker er nærheten av å ha nådd sitt fulle potensial.