Institutt for samfunnsforskning har sett på omfanget av midlertidig ansettelser og innleie fra bemanningsbyrå i norsk arbeidsliv. 

Foto

Andelen midlertidige og andelen ansatte i bemanningsbyrå har vært stabil siden 1995

Publisert: 28. november 2023 kl 09.57
Oppdatert: 28. november 2023 kl 10.08

­Institutt for samfunnsforskning (ISF) har på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet analysert bruken av midlertidige ansettelser, ansettelser i vikarbyrå og selvstendige oppdragstakere i perioden 1995-2021. Denne typen ansettelsesforhold kaller ISF for «atypisk arbeid».

Faste ansettelser dominerer

Godt over 65 prosent av befolkningen i alderen 20–66 år har hatt fast arbeid de siste årene, og det har vært en jevn økning over perioden 1995-2021. Hovedbildet er altså at de atypiske tilknytningsformene – midlertidig ansatte, selvstendige oppdragstakere og ansatte i vikarbyrå – ikke ser ut til å dominere økonomien. Andelene i disse ansettelsesformene er forholdsvis små sammenliknet med dem som er i fast jobb, men blant de sysselsatte utgjør de likevel til sammen i underkant av 10 prosent.

Institutt for samfunnsforskning har sett på de som i sitt hovedarbeidsforhold har midlertidige ansettelse, jobb i vikarbyrå og som selvstendige oppdragstakere. I løpet av perioden er det ikke blitt flere som har slike alternative tilknytningsformer. Det er imidlertid blitt færre som arbeider som selvstendige.

Mer om innleie og midlertidighet

Næringsminister Jan Christian Vestre heier på næringslivet. Men er det nok?

Foto

Ole Berg-Rusten / NTB

I Dagens Perspektiv kommende månedsmagasin er "Rammevilkår for næringslivet" et hovedtema. Der ser vi nærmere på bruken av bemanningsbyråer og midlertidige ansettelser.

Magasinet kommer i postkassen andre uken i desember. 

Ikke abonnent?

De ulike tilknytningsformene

Saken fortsetter under annonsen

Midlertidige ansettelser (korte jobber under ett år) svinger mye med konjunkturene, men nivået har holdt seg overordnet stabilt fra 1995 til 2021, heter det. I 2015 ble det lov på generelt grunnlag å ansette i midlertidige stillinger. Etter regelendringen ser man en svak oppadgående trend, med vekst i andelen midlertidige jobber fra 2015 og frem til pandemien. «Endringene er dog ikke store i forhold til vanlige konjunktursvingninger», skriver ISF i sin rapport.

I dag er adgangen til å ansette på midlertidig basis strammet kraftig inn.

Andelen ansatte i vikarbyrå vokste gjennom perioden, spesielt etter EU-utvidelsen i 2004, men har holdt seg stabil etter det.

Andelen som er ansatt i vikarbyrå er liten i forhold til de to andre atypiske tilknytningsformene, men den tredobles i løpet av perioden, fra 0,4 prosent til 1,3 prosent. Det meste av denne økningen finner sted i første halvdel av perioden. Innleie, altså bruk av ansatte i vikar- eller bemanningsbyrå, ble lovlig på generelt grunnlag i 2000, men den sterkeste veksten skjedde etter EU-utvidelsene i 2004 og 2005 – da arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa skjøt fart.

Midlertidige jobber er vanligst i alderen 20–25 år, mens det å være selvstendig er vanligere senere i karrieren. Personer med innvandringsbakgrunn eller kort utdanning har i snitt høyere sannsynlighet for å være i en atypisk ansettelse. Veksten i andelen ansatte i vikarbyrå i perioden drives av innvandrere fra Øst-Europa.

De midlertidig ansatte har lavest inntektsnivå. Det skyldes i stor grad at de jobber færre timer, men også at de har lavere timelønn enn fast ansatte. Ansatte i vikarbyrå befinner seg om lag midt mellom midlertidig og fast ansatte når det gjelder lønnsinntekter.

Det er flest selvstendige i øverste og i nederste fjerdedel av inntektsfordelingen.  Årsaken til dette er at i denne gruppen finner man både rene tjenesteytere som sjåfører og sykkelbud, men også representanter for såkalte frie yrker – som advokater og konsulenter.

Saken fortsetter under annonsen

Overgang til fast jobb?

I løpet av perioden har det vært tydeligst nedgang i andelen selvstendige med høye inntekter. Mot slutten av perioden er dermed andelen av alle selvstendige som har lave inntekter, høyere enn på starten.

En årsak til dette er sannsynligvis framveksten av den såkalte app-økonomien, der flere tjenester – som for eksempel bestilling av mat – leveres av selvstendige som jobber for en av disse nye tjenesteleverandørene – for eksempel et sykkelbud.  

Sannsynligheten for overgang til fast ansettelse fra midlertidig ansettelse er ca. 40–50 prosent i snitt og stigende over perioden, skriver ISF. For vikarbyråansatte er sannsynligheten for overgang til fast arbeid rundt 30 prosent og stigende etter 2015.

Forskjellen mellom midlertidig ansatte og vikarbyråansatte reflekterer delvis at vikarbyråansatte fortsetter som dette året etter. Samlet er det en høyere overgang ut av arbeid fra midlertidig ansettelse (30 prosent) enn fra vikarbyråarbeid (i underkant av 20 prosent).

Eksterne leverandører overtar

Institutt for samfunnsforskning har imidlertid identifisert en ny trend når det kommer til bruken av arbeidskraft. Bruken av ekstern arbeidskraft, på engelsk kjent som «domestic outsourcing», har økt i perioden 1995 – 2021.  Det å sette ut arbeid til eksterne underentreprenører eller liknende er gjerne et alternativ til å ansette fast eller i en atypisk tilknytningsform. Ifølge ISF er det er en økning i bruken av eksterne underleverandører i perioden.

Saken fortsetter under annonsen

Selv om atypiske ansettelser samlet sett ikke har blitt mer vanlig i det norske arbeidsmarkedet, har det altså blitt mer vanlig å sette ut arbeid til eksterne, heter det i ISF-rapporten.