Arbeidsliv

Quiet quitting har vært mye diskuert blant unge arbeidstakere.

­Arbeidstilsynet: «Quiet quitting» kan hjelpe unge med grensesetting i arbeidslivet

– Unge trenger kanskje hjelp til grensesetting i form av tydeligere rammer, forventninger og avklaringer siden de er nye. Det er en lederoppgave, sier Vegard Foldal i Arbeidstilsynet.

Publisert Sist oppdatert

Begrepet quiet quitting har vært heftig diskutert av unge verden over i sosiale medier, særlig på Tik Tok, det siste året.

«Quiet quitting» kan oversettes til «avgrenset arbeidsinnsats» eller «moderat arbeidsinnsats» på norsk. Den mest brukte definisjonen går ut på å bare gjøre det som står i stillingsbeskrivelsen, men ikke å yte noe ekstra eller overprestere på jobb.

– Det er veldig fint at dette diskusjonstemaet blant unge hovedsakelig setter fokus på egne grenser og verdi inn hos virksomheten. Det er jo viktig å balansere innsatsen begge veier, både for din egen del og for arbeidsgiver, sier Vegard Foldal som er seniorrådgiver i seksjon for arbeidsmiljøfag i Arbeidstilsynet i en pressemelding.

Han påpeker hvor viktig det er å få en god start i kanskje sin første jobb.

– Det er viktig å gi de unge en god start i arbeidslivet, det danner grunnlaget for resten av deres yrkeskarriere. De trenger kanskje hjelp til grensesetting i form av tydeligere rammer, forventninger og avklaringer siden de er nye. Det er en lederoppgave, sier Foldal.

Avklar forventingene

Iver Daaland Åse er nyutdannet fotojournalist og er på mange måter er positiv til quiet quitting. Foto Privat

Tidlig og tydelig kommunikasjon, forventningsavklaringer og medvirkning i arbeidet mener Foldal er gode grep arbeidsgivere bør etterstrebe for å møte quiet quittere.

– Dette er eksempler på noen av veldig mange grep man kan gjøre for å bedre arbeidsmiljøet, også når det gjelder hva quiet quitting kan være et uttrykk for, sier Foldal.

Man må alltid ta høyde for det aktuelle og de individuelle forholdene på sin arbeidsplass og jobbe aktivt og kontinuerlig med det.

– Quiet quitting vil ikke være så aktuelt i det norske arbeidslivet som det kanskje er i andre land. Men fenomenet og den bevisstheten det gir rundt hvordan man ser seg selv som en del av eget arbeidsmiljø er positivt. Hvis dette er en inngang til en diskusjon om arbeidsmiljøet hos en virksomhet, så kan det gi en positiv merverdi i seg selv, sier Vegard Foldal.

– Ikke brenn deg ut

Iver Daaland Åse er nyutdannet fotojournalist. Han sier han på mange måter er positiv til avgrenset arbeidsinnsats.

– Det lille ekstra burde være forbeholdt arbeidsgivere som presterer å være en god nok arbeidsplass til å fortjene det. Det er viktig å prioritere helse og velferd for unge arbeidstakere, særlig på arbeidsplasser der du ikke blir satset på og heller ikke planlegger å bruke framtiden på.

Hans råd er: ikke brenn deg ut for arbeidsgivere som ikke gir deg noe tilbake. Med det lille ekstra mener Iver en arbeidsgiver som engasjerer seg i deg på flere vis.

– Det handler om at arbeidsgiver ønsker at du skal få utvikle deg på jobben og faktisk tar grep som gjør det mulig. Vi må ikke glemme at et arbeidsforhold går begge veier. Mange unge er i jobber der de ikke opplever å ha hverken identiteten sin eller sjela si, for eksempel slitsomme jobber innen service og salg.

Må kommunisere

– Når unge forbereder seg på et langt arbeidsliv og avgrenser arbeidsinnsatsen hos arbeidsgivere som ikke er verdt det, hva bør arbeidsgivere gjøre?

Foldal peker på hvor viktig det er å kommunisere godt med sine ansatte.

– Kommunikasjon og det å avklare forventninger mellom ansatte og arbeidsgiver er en fin inngang for å balansere at det verken blir for mye eller for lite arbeidsmengde og arbeidsinnsats for begge parter, på kort og lang sikt.

– Quiet quitting kan sees mer på som et symptom på et utfordringsbilde, heller enn et problem i seg selv. Godt systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid kan avdekke og forebygge de eventuelle behovene, symptomene og problemene som relateres til dette.

Arbeidet skal planlegges, organiseres og utføres slik at ansatte ikke blir syke av jobben sin, mener han.

– Arbeidet skal organiseres slik at arbeidstakere ikke utsettes for uheldige psykiske eller fysiske belastninger. Hvis arbeidet er organisert på en slik måte at ansatte opplever høyere krav til arbeidet enn hva de mener de klarer, bør og får belønning for, kan det gi uheldige konsekvenser.

– Selv om man ikke skal ukompensert overprestere og gjøre arbeid utover stillingsbeskrivelsen din og det som kreves i jobben, så må man balansere dette slik at grensen ikke blir langt under hva som kreves i stillingen din. De som kjenner seg igjen i denne trenden og føler at den snakker til deg, bør snakke med arbeidsgiveren, sier Foldal.

Relativt nyutdannede Daaland Åse er på jakt etter jobb nå etter noen måneder i et interessant vikariat. Han ser etter et godt psykososialt arbeidsmiljø.

– Det er kjempeviktig. For meg er det noe av det jeg setter høyest på ønskelista nå når jeg ser etter en bra arbeidsplass.

Powered by Labrador CMS