Dette strever seniorene med når de ufrivillig har mistet jobben og må søke nytt arbeid

Senter for seniorpolitikk ønsket svar på hvordan seniorer 55+ opplevde det å søke jobb. I rapporten «Hvordan opplever aldersgruppen 55+ å søke ny jobb?» har forsker Anne Grethe Solberg intervjuet 37 personer i alderen 56 – 71 år om hvordan de opplevde det å søke ny jobb.

Seniorene opplevde at stillingsutlysningene var urealistiske, med høye kompetansekrav kombinert med ønske om unge søkere. På CV var skreddersøm av kompetanse til jobbkravene og utelatelse av alder viktig.

– Noen seniorer havner i arbeidsledighet helt ufrivillig. Noen på grunn av omstilling, nedbemanning, andre fordi de ønsker nye utfordringer og ny jobb. Jo eldre man er, jo lenger tid bruker du på å få ny jobb, sa Kari Østerud, leder for Senter for seniorpolitikk under et seminar hvor rapporten fra OsloMet ble lagt frem.

Mobilisering av nettverk, indre motivasjon, kompetansefokus og ydmykhet betydde større muligheter for å få jobb, enn om seniorene bare fryktet aldersdiskriminering.

Overvurderte hvor lett det ville være

Under seminaret fortalte Anne-Grete Solberg at noen av de som ble intervjuet til studien hadde sagt opp jobben sin helt frivillig, fordi de kanskje hadde en konflikt på jobben, de syntes det var litt dårlig kultur, eller de hadde jobbet der over veldig lang tid, og noen ønsket kanskje å skifte bransje.

– Noen av disse overvurderte nok hvor lett det kunne være å få seg en ny jobb. Noen var ufrivillig kommet i en jobbsøkersituasjon. Det kunne være de som hadde blitt utsatt for nedbemanning, eller omstrukturering, eller restrukturering av bedriften og som var i en ufrivillig jobbsøkersituasjon, sier hun.

Det var denne gruppen det var aller tøffest for, og som strevde mest med å få seg ny jobb. Så hadde du også de som var frivillige, som hadde sagt opp, men som hadde fått ny jobb med en gang.

Tok i bruk sosiale medier

Det viste seg at det lå mye tenking, strategier, forberedelser og ikke minst hardt arbeid bak et jobbskift i moden alder. I tillegg handlet det om å ta hensyn til eget selvbilde, som kunne variere fra frustrasjon, depresjon, tomhet, frykt og redsel til glede, mestringsfølelse, lykke og tilfredshet.

Det kom frem fortellinger om digital jobbsøking ved å bygge systematisk opp profiler på LinkedIn og Facebook. Noen flagget åpent at de var på jobbsøk, mens andre skjulte det ved å jobbe mer i kulissene. Enkelte ville ikke være på sosiale medier fordi det føltes uekte.

– De eldre var svært beviste på de digitale kanalene som de kunne søke jobb gjennom. De var også klar over at LinkedIn-profilen måtte være oppdatert og at man burde få kollegaer til å godkjenne ferdigheter man flagget som viktige, sier Solberg.

Jobbsøk på nettet krever ofte utfylling av korte standardiserte CV og søknader. Det kunne

oppleves som utfordrende fordi yrkeserfaringene var lange og brede. De følte seg godt kvalifiserte og kompetente. Det kunne innebære at mye erfaring måtte ikke fikk plass, og mye tid kunne bli brukt på å skreddersy søknader og CV.

– Flere synes det var komplisert å skrive CV fordi man i mange tilfeller måtte bruke et satt CV-format som skulle være veldig kort. Når man har jobbet i mange år og har lang erfaring, er det klart at man ønsker å vise det fram. Samtidig var det lite plass, og seniorene brukte mye tid på å skreddersy CV-en i forhold til hva som stod i stillingsutlysningen. Det var mye grunnarbeid, og man kunne ikke klippe og lime. Jobben med å velge bort erfaring tok mye tid, sier Solberg.

Dårlig selvbilde

Bruk av levende nettverk i jobbsøkerprosessen opplevdes som viktig og riktig, fordi seniorene gjennom et langt arbeidsliv hadde opparbeidet seg mange kontakter. Noen jobbet seg systematisk gjennom nettverkskontaktene sine, som kunne være nære eller av mer formell art, som tidligere arbeidskolleger, men også profesjonelle rekrutteringsselskap og headhuntere.

– Mange av de som mistet jobben ufrivillig fikk en sluttpakke hvor det lå en avtale med en mentor. Det første de lærte var å bruke nettverket sitt aktivt i søkeprosessen. Dette førte frem for mange seniorer. Disse var gode til å formidle arbeidskapasiteten sin, at de sjeldent er syke, er stabile arbeidstakere, er fleksible og har enorm arbeidskapasitet.

Det kom historier om headhuntere som bevisst skjulte seniorkandidatens alder overfor sin

oppdragsgiver, og at dette førte frem til ansettelse. Å gå ledig over lengre tid kunne oppleves som negativ slitasje på nettverket. Det kunne være ukomfortabelt, og fristelsen for å ta tidlig pensjon kunne bli stor. Å gå uten jobb over en periode, kunne bety følelse av lav status og føre til et dårlig selvbilde.

– Noen synes at dette med å ringe nettverket sitt blir veldig mekanisk. Det satt mye lenger inne for de introverte enn de ekstroverte. Venner og familie var det primære nettverket mange brukte. Seniorene opplevde god støtte fra venner og familie, men prosessen var også knyttet til en del skam og slitasje dersom jobbsøkerprosessen drog ut, sier Solberg.

Ville ha superhelter

Seniorene trakk fra at jobbannonsene ofte så ut som reklameannonser med flott design og bilder av mange unge mennesker. Det var mange jobbkrav som skulle tilfredsstilles og det virket som om arbeidsgivere var på utkikk etter «superhelter», rapporterte seniorene.

– Mange mente at det ikke hang på greip at arbeidsgivere søkte etter noen som kunne oppfylle en rekke krav, samtidig som de ønsket kandidater velkommen til et ungt og dynamisk miljø. Denne type stillingsutlysninger medførte at en del opplevde motløshet. Seniorene kunne nesten tikke av på alle kravene, men samtidig ble det vanskelig å søke på stillingen når den formidlet at de ønsket unge søkere, sier hun.

Rapporten viser at de seniorene som var grundig forberedt til jobbintervjuet, mestret dette best. Arbeidssøkerne googlet og leste årsmeldingene til selskapet flere år tilbake i tid for å stille forberedt. De fant det digitale avtrykket til folkene som skulle intervjue dem for å vite mest mulig.

– Noen valgte å ikke skryte av alt de hadde gjort på jobbintervjuet fordi intervjueren var 20 år yngre enn dem. Da ble det viktigere å formidle gode ideer og hva de som seniorer kunne bidra med for å gjøre selskapet bedre. Det var viktig å formidle at man var lærings- og utviklingsorientert og åpen for endring, sier Solberg.

Noen seniorer fortalte om lange rekrutteringsprosesser med hele syv intervjuer som inkluderte tester – så ble de innstilt som nummer tre, men fikk jobben da de to andre trakk seg som følge av for dårlig lønn.

– Det var fortellinger om at de hadde tatt til takke for en lavere stilling enn den de kom fra. Karrieren fikk ikke akkurat videre oppover. Noen aksepterte også lavere lønn, sier Solberg.

Følte på aldersdiskriminering

Aldersdiskriminering ble oppgitt som en indirekte årsak til at enkelte ikke fikk seg jobb. Vi hørte at seniorer ikke ble kalt inn på intervju til tross for at de følte seg kvalifiserte. I slike tilfeller kom historier om at klager ble sendt til ulike offentlige instanser, men seniorene fikk ikke medhold.

Noen hadde gått lenge uten jobb og kunne ha mistet troen. De opplevde at de var diskriminerte i motsetning til dem som var uten jobb i relativt kort tid. Avslag på avslag kunne påvirke psyken og følelsen av å være et offer kunne ligge nært.

De seniorene som ble kalt inn på jobbintervju fortalte at det var viktig å se representativ ut på jobbintervju og at etterutdannelse var utrolig viktig. Det hadde mye å si for selvbilde. Da følte de seg mer oppdaterte.

– Deres eksamen gikk ut for mange år siden. Derfor er det viktig for seniorene å vise at de er læringsvillige og har evne til å utvikle seg.

Flere seniorer hadde vært i kontakt med Nav-systemet i jobbsøkerprosessen, men blitt fortalt at de hadde utdannelse, så de unne ikke få mer videreutdannelse.

– Dette er sannsynligvis feil måte å tenke på.

Solberg mener det burde stilles krav til arbeidsgivere om eldre ansatte på samme måte som det er kvotering av kvinner inn i styrer. At det skal være minimum 40 prosent av et kjønn i styrene.

– La det være lønnsomt å stå til du er 70 år.

Farge håret

Noen seniorer kommer med råd om at man må ta seg litt sammen, være tett på, kle seg ordentlig og farge håret. Det var viktig å vise ny kompetanse og at man holdt seg oppdatert på ny kunnskap og lærte seg den nye metodikken og terminologien ute i arbeidslivet.

– De unge har kommet for å bli. De forsvinner ikke. Anerkjenn at Norge trenger seniorkompetanse. Det er et enormt kompetansebehov der ute nå. Det er et godt råd til arbeidsgivere. De eldre er den nye oljen. De kan dekke dette kompetansebehovet. Eldre er like effektive som unge. Politikerne burde gi eldre støtte til etter- og videreutdanning, sier Solberg.

– Burde ikke arbeidsgivere ha et mer åpent sinn til eldre arbeidstakere?

– En ting kan være at du kanskje har blitt utsatt for diskriminering, men i det øyeblikket man fokuserer på diskriminering, har man tapt. Du vet ikke hvilke holdninger du blitt møtt med av arbeidsgiver. Hvis det står i mediene hver dag at alle arbeidsgivere diskriminerer eldre, blir det en selvoppfyllende profeti. Mitt råd er å snu på det, og heller vise frem den enorme ressursen eldre er.

– Alder er ikke interessant

I en paneldebatt under seminaret fortalte Gro Møllerstad, daglig leder i Møllerstad Rekruttering at kompetanse trumfer alder i de fleste tilfeller.

– Hvis du greier å formidle det du kan, er ikke alder interessant lenger. Jeg sier ikke at det ikke kan være krevende å være 60 år å begi seg ut på jobbmarkedet igjen.

Hun understreker at det å skrive en CV er kjempeviktig. Det handler om å lage en CV som er skreddersydd stillingen du søker på.

– Mindre er mer og du må ta bort alt som ikke er relevant. Det er viktig å få oppdragsgiver til å føle seg trygg på at du kan håndtere jobben i jobbintervjuet. LinkedIn er viktig, og hodejegere bruker denne plattformen hele tiden.

Anne Sødem, HR-direktør i Caverion Norge, forteller at erfaring er viktig kompetanse.

– Jeg har hørt at alder har vært nemt i noen sammenhenger, men som regel trumfer kompetanse når man trenger folk i en stilling. Nå om dagen er det veldig få søkere til stillingerer, og som arbeidsgiver må vi selge oss inn hos kandidatene. Seniorer vet hva de er verdt, og hva de kan få.

Hun innrømmer at Caverion selv er skyldige i å ha superheltannonser, og forteller at det er noe de jobber med nå.

– Nå handler det i større grad om å beskrive hva stillingen går ut på, så håper vi at folk søker med den kompetansen de har

Kompetansemangel

Det er en utfordring at jo eldre du blir, jo vanskeligere er det å få jobb. Vi har et arbeidsliv som skriker etter folk, kompetanse og ressurser, samtidig får ikke eldre arbeidssøkere jobb.

– Rekruttering er en millioninvestering. Det er risikosport og arbeidsgivere er risikoaverse. Jeg skulle ønske det var mulighet for midlertidig ansettelse når du var over en viss alder. Det handler om å få en fot innenfor og vise seg fram, sier Even Bolstad, daglig leder i HR Norge

Samfunnet vårt dyrker det ungdommelige. Fordommene tilsier at du som ung har mindre sykefravær, lærer raskere og har større arbeidskapasitet.

– Jeg vil tippe det er stikk motsatt. At en frisk 55-åring har antakeligvis mindre sykefravær samlet sett i et år enn en småbarnsfar eller mor. Seniorer har ikke syke barn.

Man må regne med å miste jobben ufrivillig en gang i livet. Slik er arbeidslivet. Det skjer store omstruktureringer og teknologiske nyvinninger hele tiden.

– Man må hele tiden utdanne seg og oppdatere CV-en. Hvis du har sittet rolig i en jobb et helt liv, så mister man jobben ufrivillig. Da er det tungt å miste jobben som 58-åring. Du må en beredskap, sier Bolstad.