Arbeidsliv
Kompetansetørke i IKT-bransjen
Ifølge Abelia vil Norge mangle 40.000 sysselsatte med IKT-utdanning i 2030, dersom det ikke skjer noe.
Nesten hele næringslivet, helsevesenet og skolevesenet mangler arbeidskraft. Dette er en stor samfunnsutfordring, mener administrerende direktør Øystein Eriksen Søreide i Abelia.
NHO-organisasjonen Abelia organiserer bedrifter innen teknologi- og IKT-sektoren. Der finner vi de bransjene der mangelen på høyutdannet kompetanse kanskje er aller størst.
− 7 av 10 av våre medlemsbedrifter har et udekket kompetansebehov. Over 50 prosent av dem har sett seg nødt til å sette satsinger og utviklingsprosjekter på vent av den grunn, sier Eriksen Søreide.
LES MER:
-
Jakten på arbeidskraften: Arbeidskraft har blitt et knapphetsgode
-
Slik vil sykepleierne bidra til å redusere sykepleiermangelen
«Alle» trenger teknologer
Øystein Eriksen Søreide mener det vil være umulig å dekke inn behovet i helsevesenet og for så vidt også i andre sektorer, bare med «flere folk». Teknologi og digitalisering vil bli et viktig og avgjørende verktøy for å opprettholde norsk produktivitet i fremtiden.
Abelia-direktøren mener ikke at IKT er løsningen på «alt», men at teknologi vil bli et viktig verktøy i alle sektorer. «Tenk bare på det grønne skiftet vi skal igjennom». Det gjør kompetansebehovet enda sterkere.
− Dette henger jo sammen. Alle sektorer vil bli avhengige av ny teknologi. Men vi har ikke nok teknologer. Nå må myndighetene ta grep og sørge for å utdanne flere IKT-folk!
− Våre beregninger viser at vi vil mangle 40.000 sysselsatte med IKT-utdanning i 2030, dersom det ikke skjer noe.
For IKT-ekspertene er det ikke nok å tilby god lønn.
− Den galeien holder ikke. Da bare bytter man arbeidsplass, uten å komme nærmere en løsning på grunnproblemet, nemlig å få flere arbeidstakere med IKT-kompetanse.
Ekspressvisum og studieplasser
Abelia og Eriksen Søreide mener fire grep må tas for å bedre situasjonen og få fram flere kloke tek-hoder:
-
Opprette mange flere studieplasser
-
Innføre skatteinsentiv for bedrifter som etterutdanner sine egne innen teknologi og IKT
-
Ekspressvisum for høykompetent utenlandsk arbeidskraft (det tar altfor lang tid å skaffe utlendinger med IKT-kompetanse arbeidstillatelse i Norge)
-
Skape flere praktisk rettede utdanningsløp i skolen, slik at ungdom som har IKT-kompetanse men som ikke er akademisk anlagt kan ta en fagutdanning (dette vil også skape jobbmulighet for mange av dem som i dag står helt utenfor arbeidslivet)
− Vi trenger større fleksibilitet i utdanningspolitikken. Både når det gjelder etter- og videreutdanning, men også i det å gjøre det lettere for dem som har begynt på en yrkesutdanning å kunne gå videre til studier og høyere utdanning, mener Eriksen Søreide. Han er også opptatt av fagskolene. Der er det en «propp i systemet».
− Mange fagskoler ønsker å tilby nye studieløp innen IKT, men de kommer ikke i gang fordi ventetiden på godkjenning fra NOKUT kan ta opptil 2,5 år. For fagskolene er dette frustrerende, men det kan kunnskapsministeren enkelt gjøre noe med.
− Vi trenger egentlig mer teknologi i alle studieløp, både sykepleiere, jurister, lærere og de aller, aller fleste yrker vil framover ha behov for teknologisk kompetanse, sier Øystein Eriksen Søreide.