NHH-professor: Tror ikke på konkursras i år

– Jeg tror ikke det blir konkursras dette året, men det er naturlig at vi ser en økning i antall konkurser med høyere kostnader, og det er ikke sikkert kundene er villige til å betale for prisøkningen til noen bedrifter. Enn så lenge ser vi ikke noe som vi trenger å være redde for.

Det sier økonomiprofessor Karin S. Thorburn ved Norges Handelshøyskole.

Denne uken meldte flere selskaper at konkurstallene i januar er de høyeste på tre år. I serveringsbransjen gikk mer enn fire ganger så mange selskaper konkurs i januar i år sammenliknet med i fjor.

Thorburn mener det er vanskelig å spå hvor mange konkurser som vil komme i løpet av 2023, basert på statistikken så langt i år. Under pandemien var det unormalt få konkurser på grunn av alle støtteordningene som kom på plass.

– Det er ikke normalt. Man må la virksomheter stenge ned dersom de ikke fungerer, og slippe til nye bedrifter. Noen må gå under for at andre skal blomstre. Det er slik økonomien fungerer.

Tall fra Konkursregisteret viser at 5071 bedrifter gikk konkurs i 2018 og 5002 selskaper gikk konkurs i 2019. Under pandemien gikk færre bedrifter konkurs. Noe av årsaken til det kan være økonomiske støtteordninger fra myndighetene. I 2020 gikk 4099 bedrifter konkurs, i 2021 gikk rekordlave 3326 bedrifter konkurs og i fjor gikk 3705 bedrifter konkurs.

Kraftig prisøkning

Nå som bedriftene roper varsko, er det fordi det har skjedd kraftige prisøkninger på kort tid, forklarer finansprofessoren. Hun mener det tar tid for bedrifter å omstilles seg til de nye prisene, spesielt med tanke på hvor brått prisøkningen skjedde.

– Vanligvis skjer kostnadsøkningene sakte og over lenger tid. Da kan næringer legge ned noen deler av produksjonen eller kutte ut noen produkter, eller øke prisene på tjenestene og produktene ut til kundene. Når det blir så kraftige økninger på kort tid, blir det vanskeligere å videreføre det ut i verdikjedene.

Hun tror det er all grunn til å tro at det vil skje en økning i antall konkurser på grunn av den brå prisstigningen med økte strømpriser og andre kostnader som bedrifter ikke har tatt høyde for.

– Det har kommet brått på mange. De økte strømprisene slår ut bedrifter som er avhengig av å bruke mye energi. Får man plutselig en høy strømregning som er langt fra det man normalt kan forvente, kan det være nok til at selskaper ikke overlever.

Professoren mener at det burde være en generell regel å ikke tilby for mange økonomiske støtteordninger. Da risikerer man nemlig å holde bedrifter under armene som egentlig ikke burde holdes gående.

– Det å stappe penger inn i noe unødvendig er bare sløseri. Selskaper skal være lønnsomme og bærekraftige for å ha en rett til å leve i lengden. Men de høye strømprisene var ikke forventet av de fleste, så man kan velge å ha en overgangsordning slik at bedriftene får tilpasset seg de økte prisene.

Likevel mener hun det ikke går an å støtte opp under alt uforutsett som skjer hele tiden.

– Jeg tenker at høye energipriser er her for å bli. Støtteordninger må komme i overgangsfaser og under omstillinger.

Ingen tragedie for samfunnet

– Hva tenker du om alle bedriftene som nå ber om hjelp?

– Det er enkelt å rope om hjelp. Næringslivet har fått gjennomslag for det tidligere. Det er ikke unaturlig at man prøver seg på det nå også. Man forventer å hjelp og mange vil prøve seg.

Selv om mange bedrifter sliter, forklarer professoren at det ikke behøver å være så farlig om noen bedrifter går konkurs. Det skaper nemlig muligheter for andre bedrifter og gründere.

– Det kan være en personlig tragedie når en bedrift går konkurs, men det er ikke en tragedie for samfunnet. Er det en bedrift som har rett til å leve og har etterspørsel, kommer noen og overtar virksomheten og fortsetter driften. De kan kanskje ta over driften til en lavere pris enn de ellers ville gjort og gjøre effektiviseringstiltak som er kostnadsbesparende.

Hun understreker at man som samfunn ikke bør være redd for konkurser, og legger til at det finnes eksisterende støtteordninger i det norske samfunnet for folk som mister jobben eller har tapt inntekt og trenger hjelp til å finne en ny jobb.

– Det er ikke bedriftene vi skal bekymre oss over, det er menneskene som konkursene går ut over vi skal bry oss om som samfunn, og det gjør vi ganske godt i Norge.