Arbeidsliv

− Det som begrenser oss mest i å delta i samfunnsdebatten er relasjonen til arbeidsplassen, sier Bente Kalnes.

Ytringsklima: − Jobben er den største bremsen

− Det som begrenser oss mest i å delta i samfunnsdebatten er relasjonen til arbeidsplassen, sier professor Bente Kalsnes.

Publisert Sist oppdatert
Professor Bente Kalsnes var medlem av Ytringsfrihetskommisjonen. Foto Sonja Balci / OsloMet

­Kultur og misforstått lojalitet innskrenker ytringsfriheten ved mange norske arbeidsplasser, framhever.

Professor i politisk kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, Bente Kalsnes, var medlem i Ytringsfrihetskommisjonen som la fram sin omfattende rapport i fjor sommer. Selv om mandatet ikke tilsa at de skulle vurdere ytringsfrihet «på jobben», «lurte» de inn et kapittel om det likevel. Kalsnes mener det er viktig.

Hun er klar på at taushetsbelagte opplysninger, sikkerhet og beredskap og samt konkurransehensyn kan legge reelle og juridiske begrensninger på ytringsfriheten for ansatte.

Men slike begrensninger gjelder ikke det store flertallet av ansatte ved norske arbeidsplasser:

− Alle har ytringsfrihet i Norge, også arbeidstakere. Likevel er arbeidslivet og relasjonen til arbeidsplassen noe som virkelig begrenser nordmenns ytringer, sier hun.

Kalsnes viser til flere undersøkelser og innspill til Ytringsfrihetskommisjonen, som sier at:

  • Mange arbeidstakere og fagpersoner legger bånd på seg eller helt lar være å delta i den offentlige debatten i kraft av sitt arbeid.

  • Stadig flere arbeidstakere vurderer ytringsbetingelsene som dårlige.

  • Andelen arbeidstakere som opplever at de har et stort rom for å bruke ytringsfriheten, er lavere i offentlig enn privat sektor.

  • 1 av 4 arbeidstakere mener ytringsrommet bør være lite for å diskutere forhold ved egen arbeidsplass offentlig og uttrykke egne meninger rundt jobben.

  • 44 prosent av norske arbeidstakere sier at de frykter gjengjeldelse hvis de skulle rapportere om korrupsjon.

  • Tre av ti ledere mener at arbeidstakerne bør ha begrensede muligheter til å snakke offentlig om egne arbeidsvilkår.

  • To av ti ledere mener at arbeidstakerne bør ha begrensede muligheter til å snakke offentlig om faget sitt.

− Det har vært en negativ utvikling de siste årene. Kritiske ytringer oppleves lite velkomne. De etablerte normene og praksisen, altså kulturen, legger ikke til rette for offentlig kritikk. Det forventes av ansatte i både offentlig og privat sektor at de ytrer seg slik at det ikke truer arbeidsgivernes omdømme. Mange kvier seg derfor til å komme med sine meninger.

TEMA: Ytringsklima

Ytringsfrihet bør finne sted − men kanskje ikke på jobben?

Ytringsfrihet engasjerer. Debatten når gjerne store høyder hver gang noen mener at deres rett til å ytre seg blir innskrenket. For ikke å snakke om hvis noen føler seg «krenket».

«Ytringsfriheten har svært gode vilkår i Norge i dag», konstaterer Ytringsfrihetskommisjonen som la fram sin rapport i fjor høst. Samtidig heter det om arbeidslivet: «... det er urovekkende at mange arbeidstakere og fagpersoner legger bånd på seg eller helt lar være å delta i den offentlige debatten, og … enda flere arbeidstakere vurderer ytringsbetingelsene som dårlige».

Dagens Perspektiv presenterer artikkelserien «Ytringsklima på jobben»:

Powered by Labrador CMS