Arbeidstakerbegrepet og forholdet til oppdragsavtaler

Spørsmål: Vi har merket oss en endring i arbeidsmiljølovens arbeidstakerdefinisjon i § 1-8, og lurer på om dere kan gi oss litt mer informasjon om denne endringen. Vi er særlig nysgjerrig på hvordan dette stiller seg med hensyn til oppdragsavtaler.

Svar: Hva angår endringen som er gjort i selv arbeidstakerdefinisjonen, er ikke denne ment å medføre noen annen rettstilstand. Endringen er ment som en tydeliggjøring av de reglene som allerede finnes, og presiserer kun at det et skal vektlegges hvorvidt vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, samt om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Disse momentene i vurderingen av om det foreligger et arbeidstakerforhold var tidligere stadfestet i andre rettskilder som lovens forarbeider og rettspraksis. En tydeliggjøring av momentene i loven vil derfor gjøre dem mer tilgjengelige, men ikke medføre en endring i grensedragningen mellom arbeidstaker- og oppdragstakerforhold.

Det som imidlertid er nytt, er presumsjonen om at det foreligger et arbeidstakerforhold, med mindre oppdragsgiver gjør det "overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold". Dette innebærer at bevisbyrden pålegges oppdragsgiver, og at beviskravet skjerpes. Beviskravet skjerpes fordi det samtidig kreves klar sannsynlighetsovervekt for at det foreligger et oppdragsforhold. Hva som nærmere ligger i dette vil måtte utbroderes i rettspraksis, men vi kan allerede nå slå fast at terskelen er lagt høyt.