Arbeidstilsynet analyserer fremtidens arbeidsliv: Utsikten mot 2035 kunne vært bedre

Det viser Arbeidstilsynets årsrapport for 2023, som ble offentliggjort i formiddag. I 2023 gjennomførte Arbeidstilsynet 12.808 tilsyn. Andelen tilsyn med brudd og reaksjoner var i fjor noe høyere enn i 2022, og vesentlig høyere enn både før og under koronapandemien i 2020 og 2021.

– I tillegg til en høyere andel tilsyn med brudd og reaksjoner, har vi også avdekket flere brudd og gitt flere reaksjoner per tilsyn de siste årene. Regelverket er der for en grunn, nemlig å beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet. Det at vi treffer mer presist i tilsynene, fører til flere forbedringstiltak ute i virksomhetene, sier fungerende direktør Ronny Jørgenvåg i en melding.

Rekordmange gebyr

Arbeidstilsynet har i 2023 gjennomført flest tilsyn innen næringene bygg og anlegg med 41 prosent av tilsynene, etterfulgt av industri med 14 prosent av tilsynene, og helse og sosial med 11 prosent av tilsynene.

I 2023 avdekket tilsynet en høy andel brudd i tilsyn med disse næringene, med særlig høye bruddandeler i tilsyn med helse og sosial (90 prosent), overnattings- og servering (89 prosent), og varehandel (85 prosent).

– De siste årene har vi trappet opp tilsynsaktiviteten innen helse og sosial, fra 430 tilsyn i 2019 til nær det dobbelte i 2023. Dette skyldes at vi ser en økende risiko for muskel- og skjelettplager og psykiske plager, hvor helse- og omsorgssektoren er særlig utsatt, sier Ronny Jørgenvåg.

Arbeidstilsynet skal bruke overtredelsesgebyr når de finner alvorlige, kritikkverdige eller gjentatte lovbrudd. Mener de at overtredelsesgebyr ikke vil ha tilstrekkelig effekt som sanksjon, skal tilsynet politianmelde arbeidslivskriminalitet og lovovertredelser.

I 2023 vedtok Arbeidstilsynet 798 overtredelsesgebyr. Dette er det høyeste antallet overtredelsesgebyr tilsynet noensinne har vedtatt i løpet av ett år. 74 prosent av alle tilsynene som ble ført i fjor, avdekket brudd på reglene.

Økningen i overtredelsesgebyr henger ifølge Arbeidstilsynet sammen med føringer fra departementet og målretting av tilsyn.
– Gebyret er et effektivt verktøy i innsatsen for et trygt arbeidsliv og for å bekjempe kriminelle og useriøse aktører. Det skal både bidra til forbedring i virksomheten som får gebyret, og det skal ha en preventiv effekt på andre, som ser at det får konsekvenser å bryte loven. Derfor skal det svi økonomisk for virksomhetene som begår slike lovbrudd, sier Ronny Jørgenvåg.

Dette er de vanligste årsakene til overtredelsesgebyr:

• mangler ved bygnings- og utstyrsmessige forhold (i hovedsak usikret arbeid i høyden)

• manglende HMS-kort

• mangler ved bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr

• mangler knyttet til arbeidstid

Utsikter mot 2035

Ved siden av den ordinære årsrapporten har Arbeidstilsynet også publisert en rapport – «Utsikt» – om hvordan de vurderer tilstanden i fremtidens arbeidsliv de kommende 10 årene – fram mot 2035.

Rapporten ser på hvilke store trender i arbeidslivet og i verden som sannsynligvis vil påvirke arbeidslivet i Norge de neste 10 til 15 årene, men også mer usikre faktorer som kan få stor betydning.

– Utsikt kikker frem i tid, og prøver å hjelpe oss til å lage noen hypoteser om hva som vil møte oss, sier avdelingsdirektør for Avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet. Monica Seem i en pressemidling.

Hun lister opp flere av temaene som rapporten omhandler, som for eksempel hjemmekontor, krigen i Ukraina, grønn omstilling og kunstig intelligens (KI).

– I en rapport om fremtidens arbeidsliv kommer vi ikke utenom kunstig intelligens (KI). KI har kommet kjapt, og påvirker mange arbeidsplasser allerede. Det kan være positivt, med tanke på at en del fysisk arbeid rent teknisk blir sikrere, men også negativt, for eksempel når det gjelder overvåking. Det er også usikkert om det vil føre til færre jobber, og om eller i hvor stor grad det vil føre til at behovet for arbeidskraft flyttes fra noen næringer og yrker til andre, sier Monica Seem.

Et annet tema i rapporten Utsikt er den allerede økende etterspørselen etter ansatte i helse- og omsorgssektoren. Noe som helt sikkert vil påvirke fremtidens arbeidsliv i Norge.

– Det er ingen enkel løsning på dette. Men en del tall antyder at vi kan komme langt på vei hvis vi får ned sykefravær, får opp antallet som jobber heltid og får ned antallet som slutter arbeidskarrieren tidlig, sier Monica Seem.

Her er noe av det som vil ha konsekvenser for norsk arbeidsliv fram mot 2035 ifølge Arbeidstilsynets Utsikt-rapport:

• Etter tidlig på 2030-tallet vil antallet sysselsatte i Norge begynne å synke sakte.

• Det er meget sannsynlig at veksten i antall eldre og knappere offentlige finanser vil føre til at vi må stå i jobb lenger

• Det er derfor sannsynlig at aldringen i arbeidsstokken vil medføre økt arbeidsrelatert sykefravær og frafall før pensjonsalder.

• Flere eldre arbeidstakere kan gi økte behov for tilrettelegging i arbeidet.

• Flytting fra bygd til by og en sterkere aldring i distriktene kan gi færre virksomheter i perifere strøk.

• Det er sannsynlig med strammere offentlige budsjetter

• Det er sannsynlig at offentlige inntekter ikke vil øke i årene fremover.

• Det er sannsynlig at offentlige utgifter til helse- og omsorgssektoren vil øke.

• En større andel av arbeidsstokken jobber innen pleie og omsorg.

• Forsvarsbudsjettet vil sannsynligvis også øke som konsekvens av krigen i Ukraina.

• Tiltakende proteksjonisme i internasjonal handel vil også ramme Norge negativt.

• Som følge av utvikling i teknologi og digitalisering vil både organisering av arbeid og arbeidets natur endres.

• Sysselsettingen i næringer med høy organisasjonsandel minker, mens den øker i næringer med lavere organisasjonsandel.

• Hvis organiseringsgraden i Norge synker, vil dette kunne ha store konsekvenser for arbeidstakernes rettigheter.

• Det er sannsynlig at omfanget av hjemmekontor blir stort.