Borgerlønn til alle – er det et alternativ?

­Borgerlønn, eller garantert grunninntekt, er tenkt som en økonomisk ytelse til alle innbyggere i et samfunn. Meningen er at det ikke knyttes motytelser til denne universelle «grunnlønna». Borgerlønn skal være fri for vilkår, med andre ord.

De fleste forslag om garantert grunninntekt innebærer at inntekten skal erstatte andre sosiale ytelser og være lavere enn en typisk arbeidsinntekt, slik at mottakerne fortsatt skal motiveres til å delta i arbeidslivet.

Et grep mot fattigdom?

Borgerlønn er faktisk en flere hundre år gammel idé som er blitt tatt opp igjen i både fattige og rike land – som et mulig instrument for å bekjempe fattigdom, utjevne økonomiske forskjeller og utvikle et mer fleksibelt sosialforsikringssystem.

To som har forsket lenge på borgerlønn, er Ann Helén Bay og Axel West Pedersen. Begge jobber hos OsloMet – sammen med Georg E. Johnson.

De undersøkte allerede i 2003 norske velgeres syn på borgerlønn, og de gjorde det samme igjen i 2021. I denne tidsperioden har nordmenn gått fra å være positive til borgerlønn (66 prosent) til å være skeptiske (37 prosent).

Velferdspolitisk verdidebatt

Under koronapandemien, og medfølgende nedstenging av store deler av det norske samfunnet, ble det igjen rettet fokus på ideen på borgerlønn. Særlig fordi krisen fikk fram at for eksempel kunstnere, selvstendig næringsdrivende og løsarbeidere ikke har rettigheter i folketrygden.

I kronikken «Borgerlønn – et spørsmål om verdier» i september 2020 pekte Ann-Helén Bay på at debatten stort sett handler om økonomi, og at den er for ensidig. Motstanderne av ordningen frykter at den kan bli for dyr, og at den bryter med arbeidslinjen, mens tilhengerne mener at statlig borgerlønn neppe vil rokke ved folks vilje til å jobbe.

«Borgerlønn kan ikke diskuteres utelukkende i lys av økonomi. Også en velferdspolitisk verdidebatt er nødvendig», skrev OsloMet-forskeren.

Laber interesse i Norge

I både Finland og Nederland er det blitt gjort konkrete forsøk på borgerlønn – lansert som forskningsbasert utprøving av alternative virkemidler for å øke sysselsettingen, i tråd med den mye diskuterte arbeidslinjen.

I Norge derimot, har politikernes interesse for borgerlønn holdt seg på et rimelig lavt nivå. Landets største arbeidstakerorganisasjon, LO, har ikke sans for tanken. Også Arbeiderpartiets reaksjon er heller laber.

Per i dag er det kun Venstre og Miljøpartiet De Grønne (MDG) som er positive til borgerlønn.

I et forslag til Stortinget i juni 2023 ba MDGs stortingsrepresentanter Une Bastholm, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson regjeringen om å utrede en nasjonal garantert minsteinntekt, som erstatning for sosialhjelpen. Det skulle ikke knyttes en aktivitetsplikt til denne ytelsen.

I forslaget sitt viste de tre blant annet til et prøveprosjekt i Skien med «alternativ sosialhjelp» fra 2021 til 2023. Ti langtidsmottakere av sosialhjelp fikk innvilget økonomisk støtte på to ganger folketrygdens grunnbeløp – for ett år av gangen.

OsloMet gjennomførte en studie av prosjektet, sammen med kommunen og Nav Skien. Konklusjonen var at «deltakerne opplevde økt livskvalitet, redusert fattigdom og større uavhengighet og frihet».

MDG-representantene vant ikke fram med forslaget sitt.

| LES MER:

• LO vurderer egen 'ungdomsytelse'

• MDG vil ha ungdomslønn

Pilotprosjekt i Norge – hvordan?

I hele fjoråret jobbet Ann-Helén Bay og Axel West Pedersen med et prosjekt som skulle samle all kunnskap om forsøk på borgerlønn i moderne velferdsstater.

Hensikten er å finne en slags rød tråd for å kunne formulere pilotprosjekter i Norge. Analysen skulle knytte erfaringer og forskningsresultater fra andre land til det norske velferdssystemet. Og gjerne munne ut i konkrete forslag til hvordan disse prosjektene kan designes for at de gir flest mulig relevante svar – slik at forskning kan legge til rette for politiske beslutninger.

Selv om det gjennomføres en rekke forsøk med borgerlønn verden over, er den offentlige garantiinntekten ikke entydig definert, påpeker forskerne. Fordi prosjektene er blitt utført eller utføres i land med sterkt varierende økonomi, fordeling av rikdom, velferdsordninger og politisk styring, kan resultatene fra forsøkene ikke uten videre generaliseres.

I starten av februar inviterte OsloMet til en «borgerlønnsinspirert konferanse» som samlet internasjonal fagekspertise på ett brett, og hvor også politikere diskuterte. Kunnskapen om borgerlønn er blitt samlet, og snart skal sluttrapporten skrives, men konkrete forslag til politiske vedtak er det ikke blitt, forståelig nok.

Forsker Axel West Pedersen mener at det er viktig at det forskes videre på borgerlønn og peker på det nye forsøket med garantiinntekt som for tiden gjøres hos Nav i Trondheim.

Det utbetales en slags ungdomslønn på 237.000 kroner, rettet mot mottakere av Nav-ytelser under 30 år.

Hensikten er «mindre byråkrati, og flere ut i utdanning og arbeid».

Borgerlønn i mer tradisjonell oppfatning er det ikke snakk om, men West Pedersen mener at det ikke er avgjørende hva forsøket kalles.

– Jeg synes at det er en interessant ordning. Det er veldig viktig at slike forsøk evalueres forskningsmessig, understreker han overfor Dagens Perspektiv.

Partiell borgerlønn

West Pedersen mener at «borgerlønn ikke trenger å være et brudd med arbeidslinjen, men at den kan være en annen måte å følge den på».

– Borgerlønn vil kunne gjøre det mer attraktivt å arbeide deltid eller jobbe i et lavtlønnet yrke, som et alternativ til uføretrygd for eksempel, synes han.

I fagartikkelen «Borgerlønn light», publisert i «Søkelys på arbeidslivet» i september 2021, skrev forskeren om partiell borgerlønn som et alternativ til rådende forslag, altså en delvis borgerlønn.

Også en delvis borgerlønn skal utbetales ubetinget til alle innbyggere, men ytelsene er lavere enn det som trengs for å oppnå tilfredsstillende levestandard. Ordningen er ment mer som et supplement til andre inntektskilder (lønn og trygd) enn som full erstatning, skrev han.

Og viste til «et litt spesielt – men i en norsk kontekst svært relevant – praktisk eksempel på en partiell borgerlønnsordning».

Delstatsmyndighetene i Alaska har nemlig i en årrekke brukt statens inntekter fra utvinningen av olje og gass til å utbetale et likt beløp til alle statens innbyggere.

West Pedersen konkluderer blant annet med at en partiell borgerlønn unngår mange av de tyngste innvendingene mot borgerlønnsideen – også i en norsk kontekst.

«Den foreslåtte modellen er i realiteten et forsøk på å styrke progressiviteten i det samlede skatte- og trygdesystemet og samtidig å styrke insentivene til arbeid blant personer som i dagens system har liten økonomisk gevinst av å velge arbeid fremfor trygd», skrev han.