Arbeidsliv

Lise Sannerud er direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet.

Direktoratet tar opp kampen for å beholde arbeidskraften: Nå skal de fengselsansatte få høyere lønn

Kriminalomsorgen sliter med å få tak i nok fengselsbetjenter. Nå har direktoratet satt av 40 millioner kroner til økt bemanning i Kriminalomsorgen i løpet av 2024, hvorav 20 millioner går til økt lønnsnivå.

Publisert Sist oppdatert

Det sier kriminalomsorgsdirektør Lise Sannerud til Dagens Perspektiv.

Sist fredag kunne forbundsleder Tor Erik Larsen i Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) fortelle Dagens Perspektiv at 170 fengselsbetjenter har sluttet i jobben det siste året. Det tilsier 8 prosent av de fengselsansatte.

Ifølge Tor Erik Larsen og KY «rømmer» fengselsbetjenter fengslene, og søker seg heller til Tolletaten eller Politiet.

Lise Sannerud kan ikke «gå god for» tallene Larsen i KY la fram for Dagens Perspektiv, men hun avviser dem ikke:

– Kriminalomsorgsdirektoratet avventer oppdaterte tall på dette området, og kan per nå verken avkrefte eller bekrefte KYs beregninger, sier hun, og legger til:

– Samtidig er det ikke tvil om at det mange steder er vanskelig å få tak i tilstrekkelig arbeidskraft. Dette har flere årsaker, og er spesielt utfordrende i et stramt arbeidsmarked hvor vi i sammen med offentlige og private organisasjoner konkurrerer om arbeidskraften, sier kriminalomsorgsdirektør Sannerud.

– Det er derfor viktig for oss å ha stor oppmerksomhet på å utvikle virkemidler som kan øke rekrutteringen og bemanningen, framhever hun.

Samtidig er det ikke tvil om at det mange steder er vanskelig å få tak i tilstrekkelig arbeidskraft

Psykiske belastningsskader

En annen utfordring for Kriminalomsorgen er at de ansatte sliter med stadig tyngre arbeidsbelastning. En rapport fra konsulentselskapet Rambøll konkluderte med at det er nærmest er helsefarlig i å jobbe i norske fengsler (se tekstboks).

Et farlig sted å jobbe

Konsulentselskapet Rambøll har nylig gjort en omfattende undersøkelse blant ansatte i norske fengsler. Rapporten kom i september i fjor, og viser at det kan være direkte farlig å jobbe som fengselsbetjent.

Her en noen tall fra rapporten:

70 % har opplevd trusler på jobb.

2 av 3 (66 %) har vært utsatt for hets eller sjikane fra innsatte eller domfelte.

55 % har vært utsatt for forsøk på utnyttelse.

36 % har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet.

56 % har opplevd voldsom maktbruk mellom innsatte og domfelte

48 % ha opplevd at en innsatt eller domfelt har blitt alvorlig skadet

66 % har svart at de har opplevd eller vært vitne til at en innsatt eller domfelt har begått selvmord eller forsøkt å ta sitt eget liv

39 % har opplevd å finne en innsatt eller domfelt død

28 % har opplevd at en kollega har blitt alvorlig skadet

28 % har også opplevd at en kollega har tatt sitt eget liv

68 % har vært redd i forbindelse med en hendelse, en eller flere ganger

46 % har følt seg maktesløs eller hjelpeløs en eller flere ganger

41 % er redd for å bli utsatt for vold eller trusler fra innsatte/domfelte

26 % har trodd at de skulle dø eller var i fare i forbindelse med en hendelse, enten en eller flere ganger

Vanlige belastningsreaksjoner for ansatte i Kriminalomsorgen er ifølge Rambøll-rapporten: Søvnproblemer, årvåkenhet, beredskapsstress, tillitsproblemer, vansker med sinnemestring, angst og depresjon.

Flere Rambølls informanter har vært i utredning for eller fått diagnosen PTSD som følge av hendelser de har opplevd i Kriminalomsorgen, heter det i rapporten.

Kilde: «Kartlegging av psykiske belastningsreaksjoner blant ansatte i kriminalomsorgen», Rambøll Management Consulting (2023)

– Rambøll-rapporten har gitt oss et godt kunnskapsgrunnlag hva gjelder psykiske belastningsskader blant våre ansatte, og demonstrerer at riktig bemanning og kompetanse bidrar til å redusere og forebygge vold og trusler, forteller Sannerud.

– Dette er viktig kunnskap for å sikre våre ansatte et godt arbeidsmiljø, og vi startet derfor i fjor et systematisk arbeid med oppfølgning av funnene, sier hun.

– Mer kompetanseutvikling, styrket bemanning og tilrettelegging for bedre ivaretakelse av ansattes helse prioriteres høyt. Mitt mål er at Kriminalomsorgen skal være en attraktiv etat med et godt arbeidsmiljø, og et trygt sted å jobbe, sier kriminalomsorgsdirektøren. Men hun er godt kjent med utfordringene:

– Det som kompliserer situasjonen, er at vi de senere år har fått en betydelig mer krevende innsattpopulasjon, med høy andel psykiske lidelser og utagerende atferd.

Det er i 2024 satt av 40 millioner kroner til økt bemanning i Kriminalomsorgen, hvorav 20 millioner går til økt lønnsnivå

Mer folk og høyere lønn

– Vi jobber som sagt med ulike tiltak, og har prioritert budsjettmidler for dette formålet. Blant annet kartlegger vi bemanningssituasjonen, og den analysen vil gi oss et grunnlag for å kunne målrette tildelingen av midler til bemanning.

Direktoratet gjennomfører gjennomfører nå ifølge Sannerud «ulike tiltak for å bedre situasjonen på kort og lengre sikt». Det er, som nevnt, satt av midler spesifikt til økt bemanning, og også til lønn.

– Det er i 2024 satt av 40 millioner kroner til økt bemanning i Kriminalomsorgen, hvorav 20 millioner går til økt lønnsnivå, framhever Lise Sannerud.

I tillegg jobber direktoratet med å «styrke kompetanseutviklingen innenfor områder som vil motvirke psykiske belastningsskader».

– Dette er et steg i en mer langsiktig prosess hvor vi jobber for å øke vår attraktivitet som arbeidsgiver, for å beholde eksisterende ansatte, og for å sikre en trygg arbeidsplass på alle måter, påpeker Sannerud.

– Kartleggingen av bemanningsbehovet ved alle våre enheter vil også sikre at midlene brukes så målrettet som mulig.

Powered by Labrador CMS