Hentet 11.000 ut av utenforskapet og inn i jobb

­Økende utenforskap, stadig flere unge som står utenfor både arbeidsliv og utdanning, og antall unge uføre stiger raskt. Det er landskapet de 115 medlemsbedriftene – spredt over hele Norge – i NHO Arbeid & inkludering manøvrerer i.

Oppdraget er å hjelpe mennesker som står langt unna arbeid til å få innpass og fotfeste i arbeidslivet. Det gjør de gjennom skreddersydde arbeidsmarkedstiltak som i hovedsak finansieres av Nav. Navs formidlingskrav i tiltaket arbeidsforberedende trening er at halvparten av kandidatene kommer i jobb eller utdanning.

De mest sårbare

Tiltakene virker. I 2023 ble nesten 13.000 personer løftet ut av utenforskapet, snaue 11.000 til ordinært arbeid, nesten 2.000 til utdanning.

I motsetning til Navs direkte støtteordninger til bedriftene, som Dagens Perspektiv omtalte nylig, er det ordinær jobb på ordinære vilkår som er målet for dem som rekrutteres via intensjonsavtalene som inngås med bedrifter Norge. Det betyr også tett og bred arbeidsinkluderingsbedrift.

– Vi jobber med de aller mest sårbare, de Nav har vurdert at har nedsatt arbeidsevne, men fortsatt kan være i stand til å jobbe. Våre medlemsbedrifter – vi kaller dem arbeids- og inkluderingsbedrifter – følger opp hver enkelt tett hele veien, også etter ansettelse, forklarer direktør Kenneth Stien i NHO Arbeid & Inkludering, en del av NHO Service og Handel.

Kompetansemangelen i store deler av norsk arbeids- og næringsliv, kombinert med et en relativt lav arbeidsledighet, gir gode muligheter for å lykkes. Årlig skifter rundt 700.000 jobb i Norge, rundt 40 prosent av dem lyses ikke ut gjennom offentlige kanaler fordi kandidattilfanget er lite. Arbeidsgivere må velge andre rekrutteringsstrategier.

Store endringer på kort tid

Hvem er de mest sårbare? Kenneth Stien og fagsjef Christine Schaanning forteller om store endringer på få år:

Tidligere var den typiske kandidaten en middelaldrende mann med industribakgrunn og muskel- og skjelettplager.

– I dag er den typiske en ung mann under 30 år, ofte uten fullført videregående skole og som i tillegg sliter psykisk, ofte med sammensatte utfordringer.

Matcher arbeidssøker og arbeidsgiver

Match! Nei, vi snakker ikke om en Tinder-match, men jobbmatch, det sentrale verktøyet for å koble arbeidstaker og arbeidsgiver i dette markedet.

Jobbmatch står helt sentralt i prosjektet Ringer i Vannet, en NHO-utviklet metode som tar utgangspunkt i næringslivets behov. Deretter finnes kandidatene som medlemsbedriftene i NHO Arbeid & Inkludering har i sitt nettverk.

– Vi jobber mye direkte med arbeidsgiverne. De trenger en trygghet for at den de ansetter kan forsvare lønna arbeidsgiveren skal betale. Den tryggheten går vi inn med fordi vi kjenner kandidaten godt, forklarer Stien og Schaanning.

Arbeidsforberedende trening (AFT) er et sentralt tiltak. Kandidaten får prøve seg i jobben med mål om fast ansettelse.

– Et grunnleggende prinsipp fra Ringer i Vannet-metoden er at vi ikke setter noen i slik trening uten å vite at det er en reell mulighet for jobb i andre enden, understreker Christine Schaanning.

Staten er en sinke

7 av 10 som kommer ut i jobb, havner i privat sektor – på heltid eller i forskjellige deltidsbrøker.

Direktør Kenneth Stien mener det er «mer rigide ansettelsesprosesser» som gjør at offentlig sektor er så lite synlig i statistikken.

– Særlig staten er en sinke når det gjelder å rekruttere mennesker med hull i CV-en, sier Stien.

Rundt 90 prosent av medlemsbedriftene som gjør jobben med arbeid og inkludering, er eid av kommuner.

Mens staten altså henger etter, er kommunene på vei i rett retning. Likevel:

– Vi skulle ønske at kommunene brukte oss mer, sier Stien, og viser blant annet til den store jobben som skal gjøres med å inkludere flyktninger fra Ukraina – i økende grad også i arbeidslivet.

I privat sektor er varehandel, servicenæringen, reiseliv, hotell og restaurant bransjene der flest får seg jobb. Stien gir et konkret eksempel fra restaurantbransjen, der det er skrikende mangel på kokker:

– Dersom arbeidsgiver ikke klarer å få tak i en faglært kokk, velger de ofte å ansette en medarbeider som iallfall kan avlaste kokkene med arbeidsoppgaver som ikke krever fagkompetanse.

Han beskriver samarbeidet med fagbevegelsen som godt.

Corporate social responsibility (CSR), på norsk gjerne omtalt som bedriftenes samfunnsansvar, slår tydelig inn hos norske arbeidsgivere.

– Bedriftene ser at det å ta samfunnsansvar er et konkurransefortrinn i kampen om arbeidskraften, sier Christine Schaanning.

Lang ventetid

En av proppene i dagens system er ventetiden for å få plass i tiltak som arbeidsforberedende trening. En ventetid på seks til ni måneder er ikke uvanlig i dette tiltaket.

– Og det er nettopp venting det er snakk om. Ventetida kan være sykdomsfremkallende og bidra til mer utenforskap, sier Kenneth Stien.

Han venter i spenning på vårens varslede stortingsmelding om arbeidsmarkedstiltak. Staten bruker i dag rundt 9 milliarder kroner årlig på arbeidsmarkedstiltak, noe som er betydelig mindre enn våre naboer i Sverige, Danmark og Finland.

– Vi bruker ikke nok, det er køer til alle arbeidsmarkedstiltak. Det er avgjørende at den kommende stortingsmeldingen legger til rette for en mer effektiv og inkluderende arbeidsmarkedspolitikk. Vi må sikre at tiltakene treffer målgruppen på en hensiktsmessig måte og bidrar til å redusere antall personer utenfor arbeidslivet.

En annen systempropp er et regelverk som i dag ikke gir mulighet for å kombinere jobb og utdanning i samme tiltak.

– Vi tror jobbfastholdelsen hos deltakerne blir sterkere hvis vedkommende får mulighet til å ta en utdanning mens de deltar på et arbeidsrettet tiltak.

Forbildet Rema 1000

I 2023 gikk Ringer i Vannet-prisen til Rema 1000.

Her var det kontakten mellom Personalpartner og butikkjeden som gjorde utslaget.

– Gjennom langvarig samarbeid opplever vi å ha god kjennskap til Rema 1000-butikkene og deres behov. Det gjør det lettere for oss å finne rett kandidat, sa Kristian Leines, jobbkonsulent og avdelingsleder i Personalpartner da prisen ble delt ut.

Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO sparte heller ikke på rosen:

– Rema 1000 er en ledestjerne i arbeidet med å gi mennesker i utenforskap en reell sjanse på jobbmarkedet. Rema 1000 setter standarden for hvordan morgendagens arbeidsliv skal være.

LES MER | Nav betalte arbeidsgiverne 3 milliarder for å få flere i jobb