Høyesterett om innleieforbudet: Sender saken tilbake til lagmannsretten

16 bemanningsforetak mener regjeringens forbud mot innleie av arbeidskraft strider mot EØS-avtalen og har gått til rettssak mot staten. Etter at bemanningsbyråene har tapt både i tingretten og lagmannsretten, har Høyesterett nå vurdert saken. Der mener de den inneholder saksbehandlingsfeil, og sender saken tilbake for ny behandling i lagmannsretten.

Tirsdag ettermiddag kom kjennelsen fra Høyesteretts ankeutvalg. De har enstemmig besluttet at lagmannsrettens kjennelse skal oppheves som følge av saksbehandlingsfeil.

Motstand mot innstramminger

Det var i april 2023 at regjeringen strammet inn reglene for innleid arbeidskraft, som blant annet innebar et forbud mot innleie av arbeidstakere fra vikarbyråer for å utføre midlertidig arbeid.

16 bemanningsforetak tok via Advokatfirmaet Grette saken til retten. Men både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett slo fast at innleieforbudet ikke er i strid med EØS-avtalen, slik en rekke bemanningsforetak mente, skriver NTB.

Grette og bemanningsforetakene tok saken videre til Høyesteretts ankeutvalg, som altså opphever lagmannsrettens kjennelse.

Ankeutvalget ikke tatt stilling til om innleiereglene bryter med EØS-avtalen. Det skal lagmannsretten vurdere når saken behandles der på nytt.

I tillegg må staten betale sakskostnader til de 16 selskapene, melder NTB.

Statssekretær Per Olav Skurdal Hopsø (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet skriver i en epost til NTB at deres syn i saken ikke er endret etter ankeutvalgets kjennelse.

– Vi mener innleiereglene er innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen. Bakgrunnen for lovendringen er at vi skal få flere inn i fast jobb. Vi ønsker ikke at arbeidstakere skal være løsarbeidere. Dette krever omstilling, skriver statssekretæren.

Flere saker

Regjeringens innstramminger i reglene rundt innleie av vikarer og midlertidig ansatte har ført til sterk frustrasjon i næringslivet generelt og blant bemanningsbyråene spesielt. Som Dagens Perspektiv tidligere har omtalt, tapte enkelte virksomheter – som bemanningsselskapet Sonar – 80 prosent av omsetningen sin nærmest over natten.

Organisasjonen for Små og mellomstore bedrifter, SMB Norge, har oppfordret til et «næringslivsopprør mot regjeringen», blant annet som følge av de nye innliereglene.

Også i NHO Service og handel er frustrasjonen sterk. Der mener de forbudet forverrer arbeidsmarkedet.

Det er heller ikke bare denne ene saken med de 16 bemanningsbyråene som nå behandles i rettssystemet. På vegne av SMB Norge og Norsk Gründerforening har advokat Nicolai Skarning og Advokatfirmaet Simonsen WogtWiig gående en sak mot Norge i Efta-domstolen for regjeringens innstramminger i bruken av vikarbyråer.

I tillegg har han også en sak mot Norge i Europarådet for det han mener er brudd på organisasjonsfriheten fordi bare fagforeninger med 10.000 medlemmer eller flere kan tillate innleie fra vikarbyråer.

– Det er gledelig at Høyesteretts ankeutvalg peker på at lagmannsretten må gjøre en bredere vurdering. Men vi har i vår erstatningssak valgt å gå direkte til Efta-domstolen i Luxembourg, og har mer tro på at vår strategi vinner lettere frem mot regjeringen, sier Skarning i en kommentar til Høyesteretts kjennelse tirsdag ettermiddag.

På «den andre siden» finner man fagforeningene med LO og Fellesforbundet i spissen.

Fellesforbundet har vedtatt omkamp, ikke bare om innleiereglene men om hele EØS-avtalen, dersom bemanningsforetakene vinner fram i retten eller i EFTA-systemet:

«Dersom Efta-domstolen eller ESA tvinger Norge til å endre regler om innleie, vil Fellesforbundet jobbe for en alternativ handelsavtale og annen tilknytning til EØS», heter det i et vedtak fra Fellesforbundet.