Personlighet i testlaboratoriet

– Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har alltid tenkt at jeg var ... altså, jeg er jo ganske grei, det er jeg. Det har jeg som regel fått høre.

– Men så skjønte jeg at jeg egentlig er litt dårlig med folk.

Det sier Harald Eia når han snakker om den gangen han fikk resultatet på egen personlighetstest. At han kan være litt kort noen ganger, at han ikke alltid husker å spørre hvordan noen har det, at han ikke husket hva hunden til Bård het da den døde, dette tenkte han ikke så veldig mye på. Han tenkte det bare var tilfeldig.

– Da jeg fant ut det, ble jeg nesten på gråten, selvbildet mitt splintret.

For Eia var det en ubehagelig opplevelse å få testresultatene. Han hadde ganske lav skår både på «ekstrovert varme» og «empati», to av undergruppene i kategorien «medmenneskelighet».

– Jeg bryr meg jo om folks ve og vel. Er dette riktig?, tenkte jeg. Men på en skala fra én til ti, så krysser jeg av på seks, på om jeg bryr meg om folks ve og vel. Og det vanlige her er åtte. Jeg ble litt tatt på senga, for jeg trodde at seks var høyt. Jeg trodde jeg var på pluss-siden her, men så viste det seg at det var motsatt.

Det var ubehagelig å skjønne at han var «en kald fisk», som han sier. Men samtidig, da han fikk tenkt seg om, var det greit å bli bevisst på det.

– Jeg må skrive ned dette og dette i boka, nå må du sende en tekstmelding og spørre om hvordan det går, med moren din ... Og på jobb trenger jeg å ha en redaksjon, for det er ikke alltid jeg skjønner at det jeg sier om folk er for drøyt, for eksempel. Det er jo bare en vits, er det så farlig? Jeg har skjønt at det er fint at jeg har noen som kan hjelpe meg å få inn andres følelser.

Han fikk til gjengjeld høy skår på åpenhet for ideer og fantasier, ideenes verden er mer spennende enn den mellommenneskelige verden som de fleste lever i. Det er greit for ham å vite, da er det lettere ikke å dømme andre og tenke at de er overfladiske når de er så opptatt av sladder.

Hvem er jeg?

Ønsket om å finne svar på spørsmålet om hvem man er, og forsøket på å kategorisere og utforske individuelle forskjeller i menneskene, var noe man begynte med allerede i antikken.

Det har skjedd mye siden Hippokrates (cirka 460–377 fvt.) prøvde å dele inn menneskene i ulike typer. Han kom i sin tid frem til fire ulike mennesketyper. To av dem, «melankoliker» og «koleriker», finnes fortsatt i dagligtalen i dag.^[1]

Det er ingen som vet hvor mange ulike personlighetstester som finnes i markedet totalt i dag. Det finnes tusenvis av mer eller mindre seriøse tester, ifølge ekspertene.

Fallgruvene er både testene i seg selv, at de ikke er gode eller har støtte i vitenskapen, men også at de gode testene blir brukt på en dårlig måte.

De moderne personlighetstestene har blitt utviklet i det siste århundret.

De fem store

Personlighetstesten og -modellen Big Five, eller femfaktormodellen, er en av flere trekkpsykologiske tilnærminger innen personlighetspsykologien. Femfaktormodellen er den ledende moderne vitenskapelige tilnærmingen. NEO-PI bygger på femfaktormodellen for personlighet og er den best vitenskapelig validerte personlighetstesten for normal personlighet.^[2]

Testen består av 240 spørsmål og gir svar på fem hovedtrekk, eller fem faktorer, der hver faktor består av seks underkategorier, eller fasetter. Hovedfaktorene er ekstroversjon, åpenhet, nevrotisisme, medmenneskelighet og planmessighet.

Det er denne testen Eia og Nils Brenna bruker i podkasten Big 5 (tidligere Sånn er du), der de to intervjuer kjente nordmenn med utgangspunkt i gjestenes personlighetstest. Gjestene har tatt personlighetstesten på forhånd og får ikke resultatet før de er i studio. I skrivende stund har de hatt cirka 160 kjendiser på besøk i podkasten.

Endret syn på testene

Eia var i utgangspunktet skeptisk til verktøyet, men for ham har synet på testene endret seg.

– Da jeg først kom borti det, så hadde jeg ikke noe særlig tro på det. Jeg er sosiolog, og som sosiolog tenkte jeg egentlig at det var et symptom på vår tids individualisme. Men så skjønte jeg at dette er noe psykologene har jobbet veldig mye med. Og det er noe de er fornøyde med. De tester og tester og forfiner dette verktøyet hele tiden.

At det ikke er noen ny vestlig oppfinnelse, men noe de gamle grekere lurte på, og at dette dreide seg om mer enn prediksjon og for eksempel klassebakgrunn, for å forklare hvor vi ender i samfunnet, hva slags jobb vi får og hvor mye vi tjener og sånn, gjorde at han ble mer interessert.

– Nils var også opptatt av det, og han hadde en idé til noe Else Kåss Furuseth kunne bruke i et av hennes programmer. Men Else var lite interessert i det. Hun er ikke så interessert i teorier og sånn – hun skårer lavt her – hun er interessert i moro.

Etter å ha undersøkt litt, bestemte de seg for å gå ordentlig inn i det.

– Det jeg synes er forfriskende med det, er at du deler det opp i ulike dimensjoner. Når det er ulike dimensjoner, betyr det at du kan skåre høyt på noen og lavt på andre. Du kan være veldig hissig, men også veldig empatisk. I dagliglivet slår vi ofte sammen egenskapene til helheter, det er ikke så rart at jeg blir sliten av å være sammen med folk, for jeg er så sjenert. Men sjenanse og ikke å være sosial er to ulike ting. Det bryter opp de helhetene vi har laget i vårt eget liv. Det opplever vi ofte når vi snakker med folk, at vi får sånne små erkjennelser: Ja, selvfølgelig, det er ikke det at jeg er uempatisk, det er bare det at jeg ikke helt får med meg andres følelser, eller at jeg ikke er så interessert i det, egentlig.

En psykolog Eia snakket med sa følgende: A) Det er i fasettene at maten ligger, Big Five-ene er ofte litt for overfladiske for å få ordentlig innsikt. Og B) Det er et godt utgangspunkt for samtale.

Det de ofte opplever når de snakker med folk, er at profesjonalitet overstyrer personlighet. Som noen psykologer sier: «Personlighet er som en svak motor du har i rumpa som dytter deg i en retning, men den er svak».

– Så selv om du for eksempel er en veldig empatisk sykepleier, kan profesjonaliteten din gjøre at du likevel greier å gå hjem fra jobben og egentlig ikke tenker så mye på den stakkaren som ligger og har vondt.

Lykke og Loe

– Nevrotisisme er negative følelser, hvor mye man har av det og hvor lenge det sitter i. Fiendtlighet er en av fasettene i dette personlighetstrekket, og det handler om hvor lett man lar seg irritere. Hvordan tror du du skårer her?

– Jeg tror jeg er høy på det, ja. Det er jeg ganske sikker på. Jeg tror det er en av de viktigste kildene mine når jeg skriver.

– Jeg minner om skalaen her. Hvis du får 50, er du på snitt. Nærmer du deg 60, er det tydelig høyt. 70 er ekstremt høyt. Det går ikke høyere enn til 80… Og du har fått 79.

Omtrent slik lød deler av samtalen da forfatter Nina Lykke gjestet Eia og Brennas podkast.

Når Eia skal trekke frem noen av de ekstra gode øyeblikkene i podkasten, forteller han om da forfatter Erlend Loe var der.

– Det kom frem at han er svært lav på følelser, i likhet med meg. Og så skjønner han plutselig at det er derfor han ikke skriver romaner om det som foregår i en familie, for eksempel. Det er derfor han skriver bok om en person som bli venn med en elg. Han har morsomme ideer som han utforsker, mer enn at det er et finstemt samspill mellom et kjærestepar eller en familie. Han er til gjengjeld svært høy på åpenhet for ideer.

– Jeg husker ikke ordlyden i denne situasjonen, men det Harald gjengir stemmer antakelig temmelig godt, sier Loe, og legger til:

– Kanskje jeg ikke hadde tenkt over dette før, og kanskje jeg hadde trodd at jeg var mer følsom enn jeg er, eller var på det tidspunktet.

Som forfatter jobber han ofte så intuitivt at den rasjonelle delen av hodet kommer langt bak, gjerne flere år bak, sier han.

– Skulle i grunnen ønske at jeg skjønte mer av det som foregår mellom mennesker.

Godt eller dårlig menneske?

De som jobber med testene er opptatt av at det handler om sortering, ikke rangering. Dette gjentas ofte i podkasten til Eia og Brenna, også.

Men er det noen trekk det er ubehagelig å få svar på, slik Eia beskrev han opplevde det som selv? Er det noen spesielle trekk mange er nervøse for?

– Det generelle trekket som alle er veldig opptatt av og ofte litt nervøse for, er medmenneskelighet, sier Eia.

– Det føles som om det sier noe om du er et godt eller et dårlig menneske. Hvis du skårer lavt på beskjedenhet, handler det om du føler deg bedre enn andre. Det er det mange som ikke har lyst til å være. Her tror jeg det er litt forskjell på menn og kvinner. Vi har hatt flere menn inne som er veldig lite beskjedne, men som ikke synes det er ille. Og så er det ofte en liten påkjenning å skåre lavt på empati og være et «uempatisk menneske».

Inntar stadig nye arenaer

Først ble det brukt av terapeutene. Så ble både arbeidsgivere og rekrutteringsbransjen ivrige aktører, det kom inn i skolevesenet, og de siste årene har det beveget seg inn i den private sfære, også.

Det var noen år «alle» ga en personlighetstest i julegave til familiemedlemmer og venner.

Men er personlighetstester den nye parterapien?^[3] Og kan man virkelig personlighetsteste et spedbarn, som i tillegg sover? Ja, sier ekspertene. Til en viss grad, i hvert fall.

Rekruttering og seleksjon

Men før vi går inn på det, er rekruttering og arbeidsliv en viktig del av debatten om personlighetstester.

Innfallsporten til psykolog Andreas Løes Narum var gjennom rekruttering. For 25 år siden tok han tak i hvordan det var mulig å misbruke dårlige personlighetstester i rekruttering. Han var med på å lage rammene for en sertifiseringsordning for å kunne skille de gode fra de dårlige sammen med Det Norske Veritas og Norsk Psykologforening. Den gangen kunne hvem som helst lage sin egen personlighetstest på fredag, og selge den på mandag.

– Er du en god selger, får du til det.

I dag mener han personlighetstester godt kan brukes til rekruttering, men det må gjøres en ordentlig jobbanalyse først. Man må begynne med å finne ut hva som er viktig i jobben. Selv om den er helt enkel på personlighetsnivå, vil den bevisstgjøre de som skal ansette noen om hvilke forskjeller i personlighet som er mer vesentlige for jobben.

Om det er en jobb på en hytte på Svalbard i et år, med minimalt med omgang med andre mennesker, bør man ikke velge en person som skårer høyt på ekstroversjon, for eksempel.

– Du er nødt til å kjøre en kombinasjon av mange forskjellige tester, slik at du får så mange kriterier som mulig. Da blir personlighetstester et godt, ekstra verktøy i en rekrutteringsprosess.

Trekke lodd eller teste?

Paul Moxnes, professor i organisasjonspsykologi, har vært engasjert i dette siden 1983, «da jeg innså at tester også hadde sine negative sider».

Han har blant annet sagt at man like gjerne kan trekke lodd som å bruke tester i en ansettelsesprosess.^[4]

Han er opptatt av at debatten ikke dreier seg om sammenhengen mellom personlighet og jobbatferd. En slik sammenheng finnes utvilsomt. Debatten dreier seg om sammenhengen mellom hvordan jobbsøkere svarer på personlighetstest og deres senere jobbatferd. Det er noe annet, ifølge ham.

– Min hovedinnvending mot å bruke personlighetstester til seleksjon ligger ikke først og fremst i empiriske funn eller metaanalyser – de ligger i teoretiske overveielser: Personlighetstester bør ikke brukes i seleksjon fordi de rett og slett bygger på feil menneskesyn. Personlighet er struktur, men først og fremst prosess. Mange endrer seg i nye miljøer, i den nye jobben, under nye betingelser, med tiden, og – ikke minst – ved hjelp av egen vilje og trening, sier han.

Tester forutsetter menneskelig stabilitet for å kunne være valide. Personlighetstester, og det personlighetsbegrepet som brukes i testindustrien, hviler på et statisk menneskesyn. Dette er både feil og uhensiktsmessig i et arbeidsliv som i seg selv er dynamisk og i endring, og som krever endring av sine medarbeidere, ifølge Moxnes. Han mener også at man lett kan jukse på tester. I alle tilfeller vil kandidaten pynte på svaret.

– De kan brukes som utgangspunkt for strukturert intervjuer, men forskning har vist at også ustrukturerte intervjuer kan fungere like bra.

Ekstroversjon + planmessighet = sant?

Narum, som tidligere jobbet med rekruttering, er i dag parterapeut og står bak Parweb.no.

Han har også jobbet med å finne ut hvilke personligheter som passer sammen og som har sannsynlighet for å kunne leve et lykkelig liv sammen. Han sto i sin tid bak «matching-motoren» som ligger i bunn av datingsiden «Møteplassen», som Schibsted-konsernet etablerte i Norge for en del år siden.

Oppgaven hans var å gå i litteraturen og finne ut alt han trengte for å prøve å matche folk på best mulig måte. Hva sier litteratur om dette? Hvilke verktøy finnes?

– Hvordan kan vi best lage et verktøy for at folk skal kunne finne noen de kan leve lykkelig med resten av livet? Det var en veldig morsom oppgave.

Han rekrutterte tre studenter, som han jobbet sammen med i et halvt år. De fikk, etter gjennomgang av mange hundre artikler om hvordan det er mulig å forutsi partilfredshet, og forutsi skilsmisse, en oversikt over empirien.

– Det måtte være spørreskjemaformat, for vi kunne jo ikke begynne med bio-dna-matching ... Men det var ganske tydelige funn i forskningen: Man blir sammen på grunn av lignende verdier og interesser. Selvsagt det fysiske, også, man må også være lidenskapelig interessert i vedkommende. Men man blir skilt på grunn av for store ulikheter. Altså, man blir sammen fordi man finner tonen og liker personens ytre. Og så blir man skilt på grunn av for stor friksjon og for stor ulikhet i personlighet, sier han.

Han påpeker at det går an å leve lykkelig sammen selv om man har ulike personligheter. Men han mener man må vite om det og kunne sette ord på det og greie å attribuere det til ulike personligheter og ikke til manglende kjærlighet. For det er det folk gjør.

– Jeg jobber som parterapeut, så jeg ser jo det. Veldig mange kommer til meg seks år for sent og beskriver den manglende kjærligheten. Og så hører jeg at det de beskriver er ulik personlighet.

Eia mener at hvis partneren din er grei, så vil det være et godt verktøy i parforholdet.

– Nå skjønner jeg at du blir oppskaket, for du er sånn. Det er godt at jeg vet om det, da kan jeg gjøre dette. Hvis man er hensynsfull, er dette til stor hjelp. Jeg skjønner at du er sliten etter å være sammen med mennesker, så da skal vi ikke ha besøk i morgen.

Både han og samboeren hans har tatt testen, og det opplevde han som oppklarende.

Men han tror også det fort kan bli et verktøy, et slags våpen, å bruke mot hverandre.

– Det vet jeg veldig ofte skjer. Sånn at ja, der kommer du igjen. Jeg vet jo hvordan du er, du er hissig, og har litt lite empati, så da blir det jo sånn …

Personlighetsteste spedbarn?

Tilbake til test av spedbarn: Siden Eia driver denne podkasten, ble han kontaktet av noen fagfolk som fortalte at de kunne ta spedbarnspersonlighetstest.

– Så da tok jeg med sønnen min, som på det tidspunktet bare var én uke gammel. Og jeg påpeker det, at han bare er én uke gammel og at han i tillegg sover. Jeg trodde jo ikke det skulle være mulig å teste da, men det gikk fint. Og det de gjorde da var utrolig gøy. Først tok de av ham klærne, og så la de ham naken på et stellebord. Og barn liker jo ikke det, det blir kaldt for dem, og de føler seg utrygge.

Da så de på to ting: For det første hvor mye han reagerer på det. Hvor stresset blir han av det? Det handler om nevrotisisme, hvor lett-aktivert han er. Og det andre er, hvor fort henter han seg igjen, hvor fort han samler seg.

– Han ligger på metallbordet og begynner å uttrykke litt misnøye, strekker seg, får denne mororefleksen. Han veiver med armene, men så krøller han seg sammen, som en liten ball. Og så får han roen, sier han, og legger til:

– Allerede der har de fått fastslått at han ikke er nevrotisk. Og at han er ganske høy på planmessighet.

De lyste også i øynene hans for å se hvor mange runder med gråt han har før han roer seg.

– Det var særlig nevrotisisme som var lett å måle. Åpenhet kan for eksempel ikke måles på spedbarn. Jeg mener å huske at det er tre av faktorene som gir noe mening.

Trekkene kan selvsagt endre seg. Man sier ofte at personligheten setter seg i tenårene og at det er små endringer frem til du er 25. Etter det skal det gjerne en stor hendelse til for at du skal endre personlighet, eller adferd.

Men for Eia var testen nyttig:

– Det som var nyttig for oss, akkurat konkret med vår eldste sønn, var at vi skjønte at vi kunne gjennomføre en sånn gråtekur. Gråtekur fungerer ikke hvis barnet er livredd. Men det fungerer hvis han er forbannet. Så vi visste det. Vi hadde merket oss at han ikke var et redd og engstelig barn. Da han lå der og skreik, visste jeg han var rasende. Da sitter jeg bare og flirer, i stedet for at hjertet holder på å dette ut av brystet. Men hvis han hadde vært redd, da kunne vi ikke kjørt det regimet.

– Den gråtekuren var vellykka, så barnetesting, det er jeg veldig for, sier han.

Denne artikkelen er også publisert i vår søsterpublikasjon Samtiden.

Temaet i Samtiden 1-2024 er personlighet. Alle artiklene om emnet vil være å finne her.