Poesi om en permittert mellomleder i sorg

­Er det mulig å skrive poesi inspirert av det moderne næringslivet? spurte Martin Svedman seg.

Hans første bok, Når jeg drikker, inneholdt også dikt om næringslivet. Mens hovedpersonen i boka var gal, ble alle rundt ham fremstilt som veltilpassede og normale. Ideen med hans andre bok. Finans, var å snu dette på hodet og skrive om en rasjonell hovedperson som er en del av et næringsliv som har gått fullstendig av skaftet.

– Så fikk jeg i oppdrag å skrive et essay om økonomi og overklassen i litteraturen, og mens jeg skrev dette essayet, syntes jeg at det var slående hvor sjeldent det faktisk var å skildre næringslivsfolk eller jobber i privat sektor i samtidslitteraturen.

Men manuset falt ikke på plass før han selv ble permittert.

– For meg blir diktene inspirert av å stå i vanskelige og krevende personlige situasjoner, forteller han.

Poetisk rapport fra næringslivet

Resultatet er en diktsamling fra ståstedet til en permittert mellomleder, som sørger over en døende, akterutseilt bedrift. Næringslivet han tilhører regjeres av finanskrefter fra topp til bunn:

På toppen sitter aksjonærer og konsernledere som ligner på de mektige, men uforutsigbare gudene i gamle greske eller romerske epos. På bunnen streber vanlige dødelige både tragisk og heroisk etter å oppnå abstrakte finansielle mål.

Boka følger en navnløs ansatt i konsulentbransjen. Han begynner i det små, men jobber hardt og stiger i gradene, han vil gjøre alt for sine kunder. Men så begynner det å gå dårligere for bedriften. Da har ikke de ansatte så mye de skulle sagt. Sluttpakker, nedskjæringer. Satsinger legges på is.

– Jeg vil formidle et dypt ubehag. Poesien er god til å formidle tap og sorg. For svært mange er jobben det aller viktigste i livet. Jeg ville skrive poesi om en permittert mellomleder i sorg, sier han.

Erfaringer fra eget liv

Svedmans første diktsamling handlet om en person som prøver å slutte å drikke, mens Finans altså handler om en person som blir permittert. Begge disse situasjonene har han erfaringer med fra eget liv.

– Jeg kjenner at begge bøkene har et budskap som kommer av at jeg har hatt mye på hjertet som ikke kunne ha blitt sagt i en annen form eller på en annen måte.

– I vanskelige eller krevende personlige situasjoner er det viktig å heve blikket, se om det finnes et fellesskap. De som sliter med alkohol og de som sliter med nedbemanning går mye i sitt eget hode, så fortellingene og diktene jeg har skrevet handler nokså mye om å komme ut av mitt eget hode, sier han.

Poesi og finans

Svedman er siviløkonom, utdannet fra HEC Paris. I tillegg er han forfatter og frilansskribent.

– Poesien ser muligheter i språket som ikke alle ser, mens siviløkonomer og finansfolk ser verdier på steder som ikke er åpenbare for andre. Omstilling av språk og omstilling av kapital er kanskje to sider av en lignende impuls?

Poesien er lek. Moderne finans er også preget av lek, her finner man barnslighet blandet med et dypt alvor, mener han.

– Finansfolk og forfattere tar ofte en del personlig risiko, i håp om få betaling lenger frem i tid. Ingenting er sikkert verken for forfattere eller for næringslivsfolk.

Han mener både poeter og økonomer har et eget blikk på verden.

– Poeten ser verden gjennom metaforer, og penger er muligens den største metaforen som finnes. Ingenting er som det ser ut på overflaten, alt blir til noe annet. Og både forfattere og næringslivsfolk er litt jålete, dette er kanskje kilden til mye av poesien som går an å finne i næringslivet, sier han, og legger til:

– Både litteraturen og økonomien handler i bunnen om å prøve å være kreativ og samtidig finne en viss mal for å gjøre ting, og det er felt som er i veldig rask endring. Kanskje det er noe med dette som interesserer meg?