Advokatene svarer i ny spalte:
Jussen spiller en stadig viktigere rolle i arbeidslivet

Det sier partner og advokat Ole André Oftebro i Advokatfirmaet Føyen.

– I tillegg til politisk vedtatte endringer, ser vi at sterke fagforeninger og kollektive rettigheter og tariffavtaler har ført til at ansatte i alle typer bransjer har fått økt kunnskap om egne rettigheter, fortsetter Oftebros kollega advokat Christine Frølich Jacobs, før en tredje Føyen-advokat kaster seg på:

– Legg til at EU stadig innfører nye regler på arbeidslivsfeltet som får konsekvenser for Norge gjennom EØS-avtalen, sier partner og advokat Marianne Klausen.

– Jussen spiller en stadig viktigere rolle i arbeidslivet, er den unisone konklusjonen fra arbeidsrettsadvokatene.

Advokatene svarer

Advokatfirmaet Føyen har 12 advokater i sin avdeling for arbeidsrett og virksomhetsstyring – noe som gjør advokatkontoret til et av de største i landet innen arbeidsrett. Partner og advokat Preben Mo leder avdelingen.

Nå har Dagens Perspektiv inngått samarbeid med arbeidsrettsadvokatene i Føyen om en ny, fast spalte: «Advokatene svarer», der reelle, juridiske problemstillinger fra virkelighetens arbeidsliv vil bli diskutert og vurdert. Spørsmålene som tas opp i spalten stammer enten fra advokatenes egen portefølje, eller fra lesere som sender inn konkrete spørsmål om arbeidsrett. Også nye regler eller lovendringer innen arbeidsrettsfeltet vil bli tatt opp i den nye spalten.

KLIKK HER: Advokatene svarer har premiere i Dagens Perspektiv allerede i dag.

Utfordrende regelverk

– Vi ser at ledere og HR-folk ofte opplever jussen og det omfattende regelverket på arbeidsrettsområdet som utfordrende, sier advokat Preben Mo.

– En vanlig problemstilling i virksomhetene er at regelverket gjør det mer krevende å få til omstilling og endring, påpeker kollega Klausen.

Et eksempel advokatene trekker frem er EUs nye krav om innholdet i arbeidsavtaler, som fra 1. juli også gjelder i Norge. Dette er regler som skaper utfordringer for mange norske virksomheter, fordi detaljkravet og «listen» over alt som må med i en ordinær arbeidsavtale ifølge Føyen-advokatene rett og slett er lite i tråd med norsk tradisjon (se tekstboks). 

En annen «trend» de senere årene er at det er blitt økt oppmerksomhet på straffe- og erstatningsansvar for daglige ledere og styremedlemmer. Det gjør det enda viktigere at ledelsen i enhver virksomhet har orden i sysakene.

Ute på arbeidsplassene mener mange at det ikke alltid er samsvar mellom behov og regelverk, framhever arbeidsrettsadvokatene. Mange ledere opplever regelverket som firkantet. En gjenganger i så måte er regler om hjemmekontor. Det er blitt vanlig at ansatte ønsker hjemmekontor en eller flere dager i uken.

– For arbeidsgiver er det i utgangspunktet som oftest helt greit, men mange opplever at regelverket er så uklart at de ikke våger å tillate hjemmekontor blant annet fordi det er rettslig uklart om yrkesskadeforsikringen gjelder eller ikke. De er usikre på handlingsrommet, retten til å kalle tilbake ansatte fra hjemmekontor. På den andre siden kan hjemmekontor være et hensiktsmessig tiltak i forbindelse med tilrettelegging under sykefravær sier advokat Christine Frølich Jacobs.

Kompliserte regler og stadig nye lover fører til at arbeidsgivere ikke våger å prøve ut nye ting, mener advokatene. Samtidig viser det seg ofte at handlingsrommet faktisk er større enn arbeidsgiverne tror. Problemet er bare at regelverket er vanskelig å trenge igjennom og forstå.

– Særlig utfordrende er dette for små bedrifter i vekst. Hvis de bikker fem eller 10 ansatte, så slår nye regler inn for dem. Da kommer kravene til for eksempel valg av verneombud og andre ting, forteller Marianne Klausen.

Kollektive avtaler

I tillegg til stadig mer detaljert, og ofte strengere, regelverk, er skaper kollektive avtaler avtaler også en utfordringer for mange arbeidsgivere.

– Så sjefer flest vil helst ikke at de ansatte organiserer seg?

– Jo da, det handler ikke om det. Utfordringen for mange arbeidsgivere er at disse avtalene ofte er svært detaljerte og regulerer svært mye. Mange ledere kjenner rett og slett ikke godt nok til innholdet i disse kollektive avtalene, noe som kan skape konflikter og utfordringer for eksempel ved omorganiseringer, sier Ole André Oftebro.

– Dette handler faktisk ikke bare om juss og bindende avtaler. Veldig mye handler om kommunikasjon, og hvordan en ledelse involverer tillitsvalgte og ansatte, sier han.

– Hvis man ikke kommuniserer og involverer de ansatte, samtidig som man ikke kjenner til hva gjeldende avtaler og regelverk faktisk regulerer, ja da får du fort trøbbel hvis du skal omorganisere, endre eller omstrukturere.

Kollega Preben Mo legger til: – En god grunnregel er: Kommuniser og få med deg dine ansatte. Det pleier å hjelpe.

Utviklingen de seneste årene har også ført til at arbeidsrett er blitt en viktig del av forretningsjussen, fremhever Føyen-folket. Tidligere var ikke forretningsadvokatene så veldig opptatt av arbeidsrett, rettigheter og avtaleverk. Men i dag er dette annerledes.

– Arbeidsrettslig kompetanse er blitt mye viktigere for hele virksomheten og bidrar til om en virksomhet er i stand til å nå sine forretningsmål eller ikke, sier Marianne Klausen i Advokatfirmaet Føyen.

Prosesser og kunnskap

Så, hva bør arbeidsgivere flest bli bedre på når det handler om arbeidsrett?

Arbeidsrettsadvokatene i Føyen trekker fram fem områder som både arbeidsgivere og ansatte bør ha kunnskap om:

Prosess. Hvordan du går fram i ulike saker som kan dukke opp, er utrolig viktig. Det kan ofte være prosessen eller selve behandlingen av en sak, som er utslagsgivende for om en arbeidsgiver vinner eller taper i en eventuell rettssak.

Kunnskap om varsling og varslingsreglene. Dette handler også ofte om prosess. Det er viktig at arbeidsgivere vet både hva som er et varsel og om hvordan man håndterer en varslingsprosess. Her går det ofte galt. Husk at varslingsinstituttet er opprettet for at ting som fungerer dårlig på en arbeidsplass, faktisk skal bli bedre.

Arbeidstid og arbeidstidsbestemmelser. Dette er tung materie for mange arbeidsgivere, men er også sentralt for at man skal få utnyttet arbeidskraften best mulig. Hvor går grensen for tillat arbeidstid, turnuser, overtid, hviletid, fleksibilitet og særskilt uavhengig stilling? Dette er bestemmelser mange, både arbeidsgivere og arbeidstakere, synes er vanskelig å forholde seg til. Og dersom man trår feil her, kan det få store konsekvenser for arbeidsgiver, både i form av høye bøter og/eller omfattende lønnskrav.

Hjemmekontor. Reglene for hva som kreves av tilrettelegging for hjemmekontor, samt hvordan man håndterer forventninger fra ansatte og lederes krav om tilstedeværelse, er i ferd med å vokse fram som en ny og stadig vanligere problemstilling ved mange arbeidsplasser.

Personalsaker. Vanskelige personalsaker er en evig gjenganger på arbeidsrettsadvokatenes bord. Her finner vi personalkonflikter, trøblete oppsigelsessaker eller vanskelige sykefraværssaker. Ofte inneholder en slik type sak en kombinasjon av disse. Varslingssaker faller vanligvis også inn under «sekkeposten personalsaker». Felles for alle disse sakene er de omhandler noen eller noe som ikke fungerer på en arbeidsplass – og slike saker er ofte svært krevede, ikke bare juridisk, men også personlig for de involverte og for arbeidsmiljøet som sådan.

– Noe vi har merket oss, og som jo er svært positivt, er at både ansatte og ledere i dag er veldig opptatt av arbeidsmiljøet. Et godt arbeidsmiljø er blitt mye viktigere de senere årene, framhever de fire arbeidsrettsadvokatene i Advokatfirmaet Føyen.

Vår nye spalte, Advokatene svarer finner du her.